«Konsekvensutredning av vindkraft vil få fram fakta» har blitt et mantra i vindkraftbransjens fortelling over hele landet. Nå gjentas denne påstanden også av vindkrafttilhengere i Østfold. Men hvem sine fakta er det bransjen ønsker å få frem, og hva er det vi sier ja til ved konsekvensutredning?
Vindkraftutbyggerne er sentrale i å sette premissene for utredningene. De får også selv velge hvilke konsulenter de skal bruke. De konsulentene som er flinkest til å tilfredsstille utbyggernes ønsker, får jobben.
Det vil si; de som finner færrest rødlistede arter og er flinkest til å bagatellisere negative virkninger. Utbyggerne får også lov å lese og påvirke konsekvensutredningene før de presenteres for offentligheten.
Hvor nyttig er den slags «fakta» for å kunne ta stilling til vindkraftverk?
Naturverdier forsvant
På Okla vindkraftverk på Stadtlandet ble det gjort en grundig vurdering av naturverdiene i 2005/2007. Vurderingen ble utført av en anerkjent biolog med 30 års erfaring og viste at vindkraftverket ville ødelegge svært verdifull natur.
Men det passet åpenbart ikke Vestavind kraft og utredningen ble lagt i skuffen. I stedet bestilte de en ny miljørapport fra en annen konsulent. Den ble utført av en botanikkstudent og en naturforvalter med erfaringsfelt innen marinbiologi. På basis av noen timers befaring på Stadfjellet reduserte de kraftig verdien av naturen i 2013.
Den nye rapporten førte til at NVE nedgraderte naturverdiene på Okla fra stor til liten. Det åpnet for at de kunne gi konsesjon.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane påpekte en rekke feil i utredningen og frarådet utbygging. Også fylkeskommunen og Miljødirektoratet frarådet. Men for døve ører – OED bekreftet konsesjonen.
Resultatet ble at det særegne terrengdekkende myrlandskapet, ved ikoniske Vestkapp, nå er ødelagt av voldsomme naturinngrep fra fem vindturbiner. Nå kan vi trygt si at naturen på Okla har liten verdi.
Faktafiksing på Moifjellet
Vindkraftbransjens forhold til fakta ikke har blitt bedre med årene – snarere tvert imot. Planer om vindkraft på Moifjellet i Bjerkreim ble stoppet i 2012 av Olje- og energidepartementet, blant annet fordi en utbygging kunne føre til alvorlig og vesentlig skade på naturmangfoldet. Hensyn til rovfugl, fugletrekk, landskap og tap av areal var også viktig.
Men et nei fra OED er åpenbart ikke et varig nei. Nå er det klart for neste runde.
Statkraft mener at de kan fikse på kunnskap og fakta fra 2012 og kjører på for å få konsesjon. Kommunen tygger nå på 2000 sider med saksdokumenter fra konsekvensutredningen.
Det er altså ikke bare slik at vindkraftutbyggere som får nei kan prøve seg om igjen og igjen til de får ja – de får også lov å kjøpe seg nye «utredninger» til de får det svaret de ønsker!
Støy
Støybelastninger fra vindkraft er et annet område hvor denne formen for påvirkning foregår. NVE, som ikke har fagkompetanse på støy, har uten videre godtatt bransjens utredninger.
Resultatet er at en lang rekke sterkt støybelastede vindkraftverk som Vardafjell, Tysvær og Lista har blitt bygd.
Forurenset kunnskapsgrunnlag
Vi har mange eksempler på at utbyggere tilpasser eller kjøper de fakta man trenger for å få konsesjon. Myndighetene legger også til rette for det når de ser gjennom fingrene med interessekonflikter som i denne saken fra NRK: «Heikki Holmås har en lederrolle i Multiconsult,som skal gi uavhengig kunnskap om konsekvensene av vindkraftutbygging. Samtidig har han styreverv i Norwea, som har som mål å fremme norsk vindkraft».
«Det blir jo et åpenbart problem hvis du på den ene siden skal lage en upartisk konsekvensutredning, og på den andre siden jobber for å fremme denne typen kraftutbygging» sier jusprofessor Markus Hoel Lie.
Det er et stort demokratisk problem at kunnskapsgrunnlaget om vindkraft blir forurenset av partiske bestillingsstudier.
Friluftslivet og naturgleden står sterkt i den norske folkesjela. Er du komfortabel med å si ja til konsekvensutredning og overlate verdivurderingen av dine kjære natur- og friluftsområder til et slikt korrumpert system?
Kanskje vi burde lære av de mange erfaringene vi alt har gjort med vindkraften og erkjenne at vi vet mer enn nok til å si nei nå?
Kronikken er skrevet av
Sveinulf Vågene
Geolog og energirådgiver i Motvind Norge, Hafrsfjord