Tekst: Merete Sillesen. Foto: Privat
Janne Katrin Gundersen (46), fylkesleder i LEVE Østfold og landsdekkende koordinator for Gå for å LEVE. Hun har selv mistet familiemedlemmer til selvmord.
10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging, og ble i Moss markert med rosetog fra Elefanten på Elveplassen på Verket til Moss kirke. Det har vært ulike arrangementer og markeringer over hele landet, med stor oppslutning. 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse.
– Vi må våge å bry oss og vi kan alle bidra til å få ned selvmordstallene, sier Janne.

Rammet to ganger
I 2003, da Janne var midt i 20 årene, tok faren sitt eget liv. Janne sier selv at hun håndterte hendelsen og sorgen på en dårlig måte den gangen.
– Jeg mer eller mindre fornektet det som hadde skjedd. Jeg følte både skam og skyldfølelse og stengte alt inne. Jeg visste om organisasjonen LEVE – Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, men ville ikke være en del av det nettverket, det angikk ikke meg, trodde jeg
Janne ble gående med ubearbeidede tanker og følelser som ble som en forsteinet klump i magen. I dag er denne klumpen mer eller mindre oppløst, for hun har lært seg å prate om det vonde.
I 2019 ble familien rammet på nytt, da avsluttet lillebroren livet sitt.
– Denne gangen klarte jeg ikke å la være å rope ut smerten min. De innestengte følelsene mine og min bunnløse fortvilelse og sorg kunne ikke lenger ties i hjel, sier Janne.
– Det er jo helt feil å skamme meg over to av de fineste mennene i livet mitt, bare fordi de døde av selvmord. Jeg skammet meg jo ikke over dem da de levde. Også samfunnet møtte meg på en annen måte. Det var enklere for alle da jeg ville snakke om det som hadde skjedd.
Kollapset med fysiske symptomer
Janne legger til at hun i tillegg var blitt litt eldre og forsto mer av hvordan sorg kan fortone seg. Noen måneder etter broren døde, kollapset Janne med fysiske symptomer som hodepine, høyt blodtrykk og svimmelhet. Hun ble sykmeldt og skjønte at hun trengte hjelp i sorgarbeidet sitt.
Samtale med en prest, en healer og det å gå i sorggruppe ble løsningen for Janne. Da hun hadde fått stablet seg opp på et nivå hvor kroppen kunne bære henne, ble naturen hennes lidenskap. Hun gikk og gikk, besteg mange fjelltopper og fant en egen ro på disse turene. Hun erfarte at det slite seg fysisk ut, gjorde sorgen lettere å håndtere. Den forsvant ikke, men turen hjalp Janne å lære seg å leve med sorg og savn.
– Jeg vet det kan virke uoverkommelig, men jeg oppfordrer virkelig andre som er i sorg eller har andre utfordringer i livet, til å komme seg ut. Naturen har så utrolig mye å gi, både i regn og i sol. Det kan være nok å sette seg på verandaen og lytte til fuglene over en kaffekopp, dra til et sted ved havet eller i skogen for å spise en brødskive og lytte til naturens lyder, eller man kan være mer fysisk aktiv i skog og mark. Naturen kan brukes uansett fysisk eller psykisk form, det er kun egne begrensinger som setter en stopper.

Våg å bry deg – Start samtalen
Janne oppfordrer alle til å våge å stille de direkte og ubehagelige spørsmålene, det kan være med på å redde liv.
– Hvordan har du det egentlig, kan være en god åpning til alle mennesker man er sammen med. Mørke og vonde tanker kan hvem som helst bære, uten at det nødvendigvis synes utenpå. Tunge tanker kan potensielt vokse seg store, og lage enorme usannheter som blir sanne i eget sinn. Dette er livsfarlige tanker og umulige for andre å oppdage og hjelpe til, hvis de ikke snakkes høyt om.
– 693 mennesker døde av selvmord i Norge i 2023, 50 av dem døde i Østfold, sier Janne.
– Dette er dessverre en oppgang på 34 prosent flere selvmord i fylket vårt fra 2022. Nå må vi våge å bry oss. Tillitt og kjærlighet du viser som medmenneske, kan være det som gjør at det ene menneske våger å åpne seg opp nettopp til deg, og du blir håpsbæreren videre.

Alle kan rammes
Janne forteller at cirka 150 mennesker deltok på markeringen i Moss, og cirka 1000 personer i hele fylket. I tillegg er det mange som følger med digitalt, men som ikke legger igjen verken likes eller kommentarer. Også for dem er dette veldig viktige markeringer.
Moss kommune, Gå for å LEVE og LEVE Østfold var hovedarrangører av arrangementet.
– Selvmord er et stort samfunnsproblem, og dette er et av de store folkehelseproblemene
det er mer eller mindre taushet rundt. Det er akkurat som det ikke angår oss, før det
rammer oss selv. Og det kan ramme alle, sier Janne.
– Vi i LEVE Østfold har taushetsplikt, og bruker vår egen erfaring som etterlatte til støtte og nytte for andre i samme situasjon.
Hun forteller at Kafé LEVE er et tilbud til alle etterlatte i Østfold. Etterlatte etter selvmord får ofte et spesielt bånd og forståelse for hva andre selvmordsetterlatte går igjennom, som ikke andre så lett kan forstå.
– Vårt største ønske er at det blir færre og færre etterlatte etter selvmord, ved at vi sammen setter søkelys på psykisk uhelse, før det er for sent, poengterer fylkeslederen.
– Ingen vet hvem som rammes neste gang.