Lokale lag og foreninger over hele landet mistet sin viktigste inntektskilde, da bingorammene ble strammet inn fra 1. september i år. Hvordan skal kulturministeren kompensere for det?
Lag og organisasjoner trenger forutsigbare og gode rammer om sin drift, men fra 1. september strammes rammene for bingo ytterligere inn med nye tapsgrenser.
Foreløpige tall viser at dette kan føre til en omsetningssvikt på 25–40 %. For mange haller betyr dette kroken på døra – og for oss, bortfall av inntekter og dermed færre møteplasser, mindre livsglede og mer passivitet.
– Lokal frivillighet er avgjørende for aktive, inkluderende nærmiljø. Norges Blindeforbund forventer at partiene svarer på hvordan den lokale frivilligheten skal reddes uten bingoinntektene, sier forbundsleder Terje Andre Olsen.
Avgjørende midler
Norges Blindeforbund og over 3000 andre lag og foreninger over hele landet har i mange år mottatt tilskudd fra bingo. Disse midlene har vært avgjørende for å kunne tilby aktiviteter, skape frivillighet og lage inkluderende møteplasser i lokalsamfunn over hele landet.
Etter innføringen av den nye pengespilloven i 2023 og innstramninger for bingo fra 1. januar 2025, har antall bingohaller falt dramatisk. Tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at nesten 25 % av bingohallene er lagt ned, og over 825 lag og foreninger har mistet hele sin bingo-inntekt.
– Fra 1. september står for eksempel vårt lokallag i Hammerfest i fare for å måtte kutte møteplasser og aktiviteter. Svaret på det er mer ensomhet og dårligere livskvalitet for svaksynte og blinde, mange av dem minstepensjonister, understreker Olsen.
Rydd opp Lubna!
Nå må kulturministeren og Kulturdepartementet se de utilsiktede virkningene av lovendringene, og kompensere for bingoen!
Ansvarlig spillpolitikk er viktig – men den må kunne kombineres med hensynet til frivilligheten og lokalt engasjement.
Innlegget er skrevet av
Norges Blindeforbund
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.