For å unngå at den uønskede arten solabbor sprer seg til større innsjøer, har Statsforvalteren tidligere søkt Miljødirektoratet om tillatelse til kjemisk behandling av fire tjern i Lier, Asker og Moss. Søknaden gjelder også et tjern i Indre Østfold.
– Dette gjør vi ikke med lett hjerte, sier seksjonssjef Karsten Butenschøn som forklarer at de har ikke funnet noen bedre måte å få nødvendig kontroll med problemarten.
På fremmedartslista er rødgjellet solabbor vurdert til svært høy risiko fordi den endrer økosystemet der den blir satt ut og øker faren for at sårbare arter kan bli utryddet, forteller Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus på egne nettsider.
Spredningen i Norge er foreløpig ikke kommet lenger enn at det fortsatt er mulig å stoppe den. Planen er å bekjempe solabbor i fem tjern i Lier, Asker, Moss og Indre Østfold. Dette er forekomster som ligger i utkanten av utbredelsesområdet og nær større vassdrag som det viktig å unngå at noen flytter den til.
Stammer fra Nord-Amerika
Rødgjellet solabbor er en ferskvannsfisk som hører hjemme i den nordøstlige delen av Nord-Amerika. I Norge ble solabbor først funnet i Einadammen i Asker i 2004. Antakelig har noen holdt den i akvarium og så dumpet fisken i denne dammen. Seinere har den blitt satt ut i flere dammer og tjern.
Den spres ikke mellom vann uten menneskelig hjelp.
– Å sette ut fisk i naturen uten tillatelse er miljøkriminalitet som vi ser svært alvorlig på, sier Butenschøn.
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershu søker om å bruke rotenon i behandlingen. Rotenon er en planteekstrakt som er giftig for dyr som puster med gjeller. Stoffet brytes raskt ned og har ikke langtidsvirkninger. Stoffet har blitt brukt til denne typen behandlinger siden 1950-tallet.
Arbeidet vil bli utført av Veterinærinstituttet som har lang erfaring og mye kunnskap om hvordan vannforekomster skal behandles, slik at de økologiske effektene blir så små som mulig. Alternativene som er vurdert, er utfisking eller tørrlegging.
Utfisking er ikke effektivt nok, og tørrlegging har større negative økologiske konsekvenser.