Torsdag kveld møtte ett par og femti tilhørere opp på Verket Scene for å høre min historie. En historie jeg hører griper, fenger og berører. Den berører fordi mange mener min historie er spesiell, at den bærer vitne om en annen virkelighet enn dere selv kjenner. Forståelse for at jeg reagerer med et mentalt tilbakeslag.
Tekst: Tommy Winther
Er det slik? At jeg har opplevd en vond start på livet. Er det derfor mitt liv kunne ligget i ruiner? Er det derfor jeg har møtt psykosens mørke hjørne. Er det derfor jeg lever et liv i utenforskap, et liv utenfor arbeidsliv og samfunnsaktivitet?
Jeg er glad for at jeg fikk fortelle min historie. Jeg er glad for hver eneste en som dukket opp på Verket Scene i går kveld. Jeg er glad at jeg berører dere. Jeg er glad fordi jeg mener jeg har noe viktig å fortelle.
I mitt forsøk på å ordsette et liv med psykiske plager, i å fortelle om hvordan det oppleves å være en bruker av psykiatrisk helsevern, gjennomførte vi torsdag kveld forestillingen “Tommy Winthers psyke reise” på Verket Scene for en liten håndfull mennesker. Og jeg vil med dette korte innlegget takke de involverte.
Jeg vil takke min kamerat gjennom livet, Karl-Fredrik Tangen, for hans innlegg i debatten om psykisk helsevern og som forsvarer av min rolle som meningsbærer i et samfunn der det snakkes om psykisk helse med mange perspektiver. Han mener mitt perspektiv er unikt og trenger å høres.
Karl-Fredrik Tangen Foto: Lennart Pettersen
Jeg vil takke Tonje Gravningsmyhr for vårt gode samarbeid om å lage musikk av opplevelser vi sitter på i et kvart århundre med psykisk helseutfordringer. Hun fremførte i går to sanger i prosjektet vi gjør sammen. To sanger som binder sammen forestillingen, men som også er et ledd i å lansere en plate mot verdensdagen for psykisk helse 2025.
Tonje Gravningsmyhr, foto Lennart Pettersen
Jeg vil takke min gode venn Erik Nilsson, for hans musikalske bidrag og hans støtte i å gjøre dette sammen, som et venneprosjekt.
Erik Nilsson, foto Lennart Pettersen
Og sist men ikke minst vil jeg takke kona mi Hanne Gulbrandsen Winther for alltid å støtte meg i min reise, og for å fortelle sin historie som pårørende til meg som psykisk plaget. 
Gode tanker fra Framnes, Moss
