“The Recovery Channel” er en sterk film om tvangsbruk i psykiatrien i Norge. Filmen gir en essensiell innsikt i et omdiskutert område i det psykiske helsevernet. Tvang er et komplekst og vanskelig tema, og det filmatiske bidraget til debatten i forrige uke ble vist på Odeon kino i Drammen.
Tekst: Tommy Winther
Verket er skapt av filmskaper Ellen Ugelstad, som tidligere blant annet har hatt lykke med store filmer som “Indian Summer” (2011). Undertegnede dro på befaring til Drammen for å se om denne måten å presentere filmen på, med panelsamtale etter filmen, kunne være noe å bringe hjem til Moss.
Onsdag kveld (17. april) var jeg og så filmen “The Recovery Channel” på kino i Drammen. Filmen er laget som en hybrid av fiksjon og dokumentar. Historien er spunnet rundt nyhetsankeret Randi som jobber i en redaksjon som kun presenterer nyheter om psykisk helse og tvangsbruk. Tematikken presenteres troverdig, og det var gjenkjennelig, referansene inn til psykiatrien. Alt fra den velkjente galgenhumoren som preger mennesker i krise (Riktignok fra redaksjonen: Er vi i vater i dag?, er det noe sted vi ikke må være i vater er det her) til følelse av skrekk fra institusjonene og de kalde rommene som preger slike steder. Da senga med belter rullet over skjermen knøt det seg i magen på meg.
Jeg som skriver denne artikkelen, Tommy Winther, er et sannhetsvitne over tvang, jeg var tvangsinnlagt på en psykiatrisk akkuttavdeling i Østfold, september 2003. Jeg var i de 14 dagene psykosen rei meg som verst blant annet skjermet fra de andre pasientene i fire døgn, og fikk kun lufte meg 15 min i bakgården to ganger i døgnet under observasjon.
Foto: Bjørn Moholdt
Filmen var en meget sterk opplevelse, og jeg kjente sterkt på egne opplevelser fra de varme høstdagene for over 20 år siden. Minnene rullet bak på netthinna og tårene satt lett. Og tanker spant rundt, angst, sinne, sorg og fortvilelse var følelser som igjen viste seg for meg forbundet med dette vonde jeg opplevde som umyndiggjort i eget liv, medisinert under tvang og skjermet fra omverdenen.
Denne filmen er et viktig bidrag i formidlingen om hva tvang er og ikke er. Det er en film som alle burde se, og i alle fall beslutningstagere og helsepersonell i psykiatrien. Det er også grunnen til at Odeon kino i Moss er kontaktet for å høre om mulighetene for å vise filmen her i vår by. Vise filmen med en påfølgende panelsamtale. Og det kommer positive signaler. Kontakten er videreformidlet og Odeon kino og filmskaper er i god dialog. Undertegnede jobber i lobbyen for å skape blest rundt tvangsproblematikken og er i dialog med spennende ressurspersoner om deltagelse i panelet.
Kommer du på kino for å se filmen når den vises i vår by? Det gjør jeg! Jeg ser den gjerne en gang til, denne gangen kanskje jeg kan få med meg hele filmen uten å til tider falle ut av det grunnet sterke inntrykk forsterket av egne minner.
Gode tanker fra en brukers perspektiv over en kratfull filmproduksjon.
