Tekst: Ivar B Johansen
I over 25 år hadde Hans Saastad holdt åpent i det lille, grønne huset i Løkkegata. Men det er svigersønnen Guttorm Moen som er mannen alle mossinger tiltaler med nettopp navnet Saastad.
Gamle Saastad syntes at nok kunne være nok. I 1945 overlot han forretningen til sin datter. Aase fortsatte med å holde sin fars tradisjoner ved hevd og sørget for mang en sko eller støvel til mossinger opp gjennom årene.
Så traff Aase en sjarmerende og hyggelig kar som hadde kommet helt fra Tynset for å drive Samvirkelagets butikk på Hoppern. Etter en stund giftet de seg og drev hver sin butikk på nesten hver sin side av byen.
Aase med sko og Guttorm med melk og brød. Det så lyst ut for framtiden med handel bokstavelig talt over en lav sko.
Dessverre fikk ekteparet aldri oppleve de lyse tidene som så ut til å ligge foran dem. Guttorm Moen og hans kone Aase fikk bare være gift i ti måneder.
Da ble Aase rammet av et akutt anginaanfall på bussen og døde.
Guttorm måtte revidere sitt virke og sluttet som bestyrer på Hoppern Samvirkelag. Han overtok driften av sin kones forretning i januar 1960. Plutselig var han skohandler. Avgjørelse har han aldri angret på i ettertid.
Helt fram til september i 1990 skulle han drive denne lille butikken med de lange og dype tradisjoner i byens handelshistorie. Under vår samtale nevner han stadig sine ansatte opp gjennom årene. Han hadde aldri klart seg uten de mange fantastiske menneskene som stilte opp for ham i mange av de tunge stundene som kom.
Tidlig handelsmann
Allerede som åtteåring rigget Guttorm Moen i stand sin første butikk i bryggerhuset hjemme i Tylldal. Der laget han disk med egen pengeskuff.
– Over skuffen anbrakte jeg en uttjent, gammel, hånddrevet separator som kassaapparat. I taket hang en Bismervekt. Vareutvalget besto av betydelige mengder med salt og havregryn. Varene ble finansiert av min gamle, snille bestemor. Fortjenesten ble stor ettersom lagerbeholdningen ikke måtte dekkes inn av salgsinntektene. Bestemor var snill, hun, sukker Guttorm Moen.
Etter at Guttorm Moen fikk sin første butikkjobb som elleveåring i Tylldal, har det gått slag i slag og i gradene oppover gjennom mange handelslag og samvirkelag før han havnet som bestyrer på Hoppern i 1953. Mye har skjedd siden han sto på ei margarinkasse bak disken for å rekke opp til vekta.
Flyttet butikken
I 1973 flyttet han med sin skobutikk tvers over gaten til nyinnredede butikklokaler i Løkkegaten 20. Mange gamle mossinger synes nok det var litt vemodig at Saastad hadde flyttet fra de tidligere lokalene med mye tradisjon.
Et stadig voksende varelager og utvalg gjorde det nødvendig med litt større plass. Moen fikk da kjøpt huset på den andre siden av gaten. Han satte i gang prosessen med å få bruksendring fra bolig til forretningsdrift. Men det skulle vise seg ikke å være den enkleste sak av verden.
Papirmengden i den gamle støvlettesken viser tydelig at mange brev ble skrevet. Blant notatene som Moen gjorde seg rett etter flyttingen, kunne vi lese:
«Siste kunde – Fru Streng. Omsetningen på denne lørdagen var kr. 12.380,-.»
Mandagen etter kunne han i sin nye butikk ønske Frisørmester Trond Berger velkommen som første kunde. Han fikk et par tøfler i åpningspresang og kjøpte i tillegg et par Askim botfor.
Omsetningen den dagen var på kr. 5.100,-
Dikt på døren
Da Guttorm Moen kom for å åpne butikken denne mandagen, hang det en konvolutt på døren. En da ukjent kunde hadde skrevet et vakkert, lite dikt og plassert det der til ham.
Moen møtte innrømme at øynene ble fuktige da han leste hva den gamle, gode kunden hadde skrevet til ham og hans trofaste betjening:
Skominder
Jeg glemmer ei den gamle sjappa
Hvor kunder kom og gikk
Hos Saastad’s skobutikk i Løkkegt.
noe som passa der vi alltid fikk
Nå har dere kommet i butikk som er ny
Av den vil det sikkert også stå ry
Og like go sørvis vi sikkert vil få,
selv om vi skrå over gata må gå.
Som kunde jeg ut og inn har gått
Vil jeg ønske dere lykke til.
Må den nye plassen som dere har fått
møte hverdagens virke med smil.
Gratulerer (Moss 7/11-1973)
Moen undret lenge på hvem av hans mange kunder som hadde skrevet dette diktet og spurte selvfølgelig rundt. Til slutt var det en som gjenkjente skrift og dikt for å tilhøre Randi Olavessen på Krapfoss.
Diktet i originalversjon finnes godt gjemt i Moens store støvletteske, som rommer så mange gode minner fra tiden han var skohandler.
Huset hans ble ekspropriert for bygging av Statens Hus i september 1990.
Så da har vi en gang for alltid slått fast at den siste skohandler Saastad altså heter Moen med Guttorm til fornavn. Selv om mange i alle år trodde noe annet.
