Ferskpotet fra Reddal. Foto: Landbruksdirektoratet

Rekordtidlig tomt for norsk potet i år – butikkhyllene blir ikke tomme

De siste norske potetene for sesongen pakkes og leveres til butikkene i disse dager. Norske nypoteter ankommer trolig markedet i juni. Tollavgiftssatsen på potet er satt til null med virkning fra 1.mai.

2023 var et unormalt år med både tørke, ekstrem nedbør og flom. Uværet Hans førte til at potetproduksjonen gikk kraftig ned, særlig i Innlandet. I 2024 har lagerbeholdningene for potet derfor vært mindre enn normalt, og vi er rekordtidlig tomme for norske poteter.

Utviklingen av norsk potetproduksjon – stabil over tid

I Norge er det i fylkene Innlandet, Vestfold og Telemark, Trøndelag og Viken det produseres mest poteter. Mens potetproduksjonen ble noe redusert i perioden 1999 – 2010, økte den igjen fra 2010 fram til 2022.

I 2023 var et unormalt år med både tørke, ekstrem nedbør og flom. Det gikk hardt ut over produksjonen i potetfylkene, særlig Innlandet. Uværet Hans førte til at potetproduksjonen gikk kraftig ned. Avlingen var i 2022 på 376 300 tonn, i 2023 på ca. 313 000 tonn.

Antall potetprodusenter er kraftig redusert i perioden 1999 til 2023. I 1999 var det 10 260 foretak med potetproduksjon, i 2023 var det 1335 bedrifter som søkte om produksjonstilskudd for potet.

Det totale potetarealet er i denne perioden redusert med 23 prosent. Nedgangen skjedde første del av perioden, og har vært relativt stabilt siden 2015. Potetarealet per jordbruksbedrift har imidlertid økt betydelig.

Import skal dekke etterspørselen – tollavgiften settes ned fra 1. mai

Tollavgiftssatsen på potet er satt til null med virkning fra 1.mai. For å dekke etterspørselen vil det bli importert mer enn i et normalår, og fra flere ulike land.

Importen av poteter har vært relativt stabil i mange år, med noe nedgang de siste to årene. Det kan være flere grunner til variasjoner i importen. Resultatet av norsk sesong spiller inn, i tillegg til forbruksendringer. Markedsaktørene jobber også med å dekke sitt behov med en økende andel norske poteter. Industrien står for en liten andel av potetimporten.

De siste årene har norske importører hovedsakelig kjøpt poteter fra EU og Israel. Flere EU-land hadde en krevende vekstsesong i 2023. En kombinasjon av tørke og flom skapte utfordringer, særlig i Vest-Europa. Samtidig har etterspørselen på verdensmarkedet vært svært stor.

Kraftig nedgang i potetkonsum blant forbrukere

Forbruket av konsumpoteter (norskproduserte og importerte) har sunket over tid. Tall fra NIBIO viser at hver innbygger i gjennomsnitt spiste 84 kg konsumpotet per år i 1969. I 2021 hadde mengden sunket til 20 kg per år per innbygger; en nedgang på 76 prosent.

Forbruket av bearbeidede poteter har derimot økt fra 5,1 kg poteter per innbygger i 1969 til 30 kg per innbygger i 2021. Siden begynnelsen av 2000-tallet har forbruket av poteter til bearbeiding utgjort over halvparten av det totale potetforbruket. Kilde: NIBIO.

I 2022 ble 37 prosent av norske potetavlinger benyttet til bearbeidede potetprodukter slik som pommes frites, chips, flakes, vakuumpakkede poteter etc. 15 prosent av potetene brukt til produksjon av potetmel, glykose og sprit. Konsumpoteter utgjorde 19 prosent av total potetproduksjon. NIBIO anslår at svinn utgjør om lag 10 prosent av total bruttoproduksjon. Tall for 2023 er ennå ikke klare.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *