Tekst og foto: Kai Lofthus
Østfold kollektivtrafikk vil igjen ta imot kontanter. Samtidig er det noen busser som ikke har det nødvendige utstyret for å ta imot penger.
Finansavtaleloven ble nylig skjerpet for at folk skal kunne velge å betale med kontanter. Likevel er det ennå ikke helt avklart om det gjelder kollektivtransport.
I mellomtiden er det ingen som helst tvil:
– Hvis kunder ikke får aksept for kontantbetaling på bussen, er det viktig at vi får vite om det, sier kontraktssjef Kjetil Gaulen i Østfold kollektivtrafikk (ØKT).
– Det vil i så fall ikke være i tråd med avtalene ØKT har inngått med det enkelte selskap.
Drives digitaliseringen av lønnsomhetskrav?
Passasjerer har iblant blitt nektet å gå om bord på bussen om de ikke har kjøpt billett i ØKTs app. Siden selskapets operatører er eid av profesjonelle investorer, er det naturlig å tro at det fra ledelsens side er ønskelig med minst mulig håndtering av kontanter.
Boreal er eid av Vauban Infrastructure Partners i Paris. Nobina er eid av Ride Luxco Sàrl i Luxembourg.
Spesielt på 630-ruta mellom Halden og Moss, har det vært vanskelig å betale med noe annet enn en app. Strekningen har siden sommeren 2022 vært driftet av Boreal. Spesifikt gjelder det bussmodellen Yutong, hvor det mangler kortterminaler, utstyr til å kunne skrive ut papirbilletter og også maskin til å lese av elektroniske billetter i appen. På bussene fra Scania er det bedre tilrettelagt.
Forbrukerrådet vil ha mindre utenforskap
At det er et reelt problem på landsbasis, blir bekreftet av Forbrukerrådet. Fagsjef for forbrukerøkonomi, Guro Sollien Eriksrud, uttaler til BY Moss: – Vi har begynt å se spesielt på betalingsløsninger innen transporttjenester. På flere områder i sektoren ser vi behov for forbedringer. Vi er kjent med tilfeller der eldre har sluttet å ta bussen fordi de ikke får betalt. Sånn kan vi ikke ha det.
Forbrukerrådet mottar jevnlig henvendelser fra folk som ikke får betalt med kontanter. I praksis blir de da nektet å kjøpe varer og tjenester.
– Dette har vi tatt opp med en rekke myndigheter i mange år. Særlig helsetjenester, transporttjenester og offentlige velferdstjenester peker seg ut som vanskelige, sier Eriksrud.
Ikke for å være vanskelig
I 2022 publiserte de rapporten Utenforskap i forbrukermarkedene, som beskriver dette i detalj:
- 43 prosent har bistand av personer som hjelper dem med å bestille og betale.
- 38 prosent har problemer med å kjøpe varer og tjenester.
- 34 prosent bruker ikke QR-kodeleser.
- 13 prosent bruker ikke apper på smarttelefon.
- 12 prosent bruker ikke Vipps.
- 8 prosent bruker ikke BankID.
- 5 prosent bruker ikke digitale hjelpemidler på grunn av funksjonsnedsetting.
I et brev datert 20. september i år har rådets direktør, Inger Lise Blyverket, bedt om et møte med Samferdselsdepartementets politiske ledelse “så snart som mulig” for å få belyst problemene.
– Spørsmålet om betalingsløsninger for persontransport reiser flere komplekse problemstillinger. Samferdselsdepartementet vurderer nå om det skal fastsettes egne bestemmelser om dette, uttaler statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i departementet til BY Moss.