– Vi har forsøkt å gjøre noe av det regjeringen sa den skulle gjøre i Hurdalsplattformen, men ikke fulgte opp, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
“Regjeringen vil gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv”, het det i den politiske plattformen for Støre-regjeringen, som ble presentert i oktober 2021.
– Budskapet ble godt mottatt av mange bedrifter, fagorganiserte og lokalsamfunn, men ingenting har skjedd konkluderer Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke i forordet til NHOs egen grensehandelsrapport.
Brubakk skriver at grensehandelen i Sverige drives ikke minst av at de norske særavgiftene på alkoholholdige drikker, på emballasje og på tobakk og snus er mye høyere enn de svenske, og av høyere norsk matmoms.
– Grensehandelen er likevel ikke begrenset til disse produktkategoriene. Den berører alle som produserer mat og drikke i Norge, fra jord til bord. Regjeringen har imidlertid ikke foretatt seg noe som helst. Ingen bred kunnskapsinnhenting, ingen systematisk prosess mellom regjeringen, fagforeningene og næringsorganisasjonene og ingen politiske vedtak som betyr noe.
– Denne rapporten beskriver hvordan de norske næringsaktørene møter med en tyngre sekk og med startblokkene plassert lenger bak enn det de svenske konkurrentene gjør, og hvilke konsekvenser det får, skriver NHO-direktøren og runder av sitt forord til rapporten med:
– Ved å samle kunnskap, data og innsikt om grensehandelen har NHO Mat og Drikke forsøkt å gjøre noe av det regjeringen sa den skulle gjøre, men ikke fulgte opp. Rapporten er vårt bidrag til en debatt om hvorfor Norge med åpne øyne velger å sende arbeidsplasser, verdiskaping og skatte- og avgiftsinntekter til Sverige.
Taper tusener av arbeidsplasser
Rapporten er laget i samarbeid med Bryggeriforeningen og Vin- og brennevinleverandørenes forening og tar for seg følgende tema:
- Grensehandelens omfang og utvikling
- Grensehandel som politisk spørsmål
- Avgiftenes rolle i grensehandelen
- Omsetning og avgiftsinntekter fra 2018 til 2023
- Grensehandelens helsepolitiske paradokser
- Erfaringer fra Danmark
Utviklingen i antall dagsturer fra første kvartal 2018 og fram til og med fjerde kvartal 2024 viser en klart nedadgående trend. Som følge av at nivået på grensehandelen har tatt seg kraftig opp de siste årene og endte på over 11 milliarder kroner i 2024, er fasiten nå at nordmenn handler for et høyere kronebeløp i gjennomsnitt på hver handletur til utlandet.
Veksten i grensehandel gjennom 2000-tallet har ført til økt politisk oppmerksomhet, både om årsakene til denne utviklingen og om mulige tiltak for å redusere grensehandelen.
Det er ikke omstridt at den høye grensehandelen mellom Norge og Sverige har ført til tap av omsetning, redusert behov for arbeidsplasser i grensenære regioner og lavere skatte- og avgiftsinntekter i Norge.
Dette har rammet særlig omsetning av dagligvarer, alkoholholdige produkter og tobakksprodukter i fylkene og kommunene som ligger nærmest grensen.
Den høye grensehandelen har ført til uro i mat- og drikkenæringen knyttet til rammevilkår, langsiktighet, og svekket investeringsviljen hos bedrifter, heter det i rapporten.
-Vi lever i en tid der internasjonal handel og økonomisk samspill mellom land utfordres, og der de negative konsekvensene av proteksjonisme er synlige for alle. Vårt utgangspunkt er at handel på tvers av grenser mellom to land er bra, slik det også har vært gjennom århundrer over Kjølen. Men konkurransen om forbrukerne må være på like vilkår. Denne rapporten beskriver hvordan de norske næringsaktørene møter med en tyngre sekk og med startblokkene plassert lenger bak enn det de svenske konkurrentene gjør, og hvilke konsekvenser det får, skriver Brubakk.
Her kan du laste ned rapporten.
