Søndag 10. august starter jakta på rådyrbukk i Norge. Det er startskuddet for intense høstingsopplevelser i norsk natur for norske jegere.
Tusenvis av jegere over hele landet gjør seg nå klare for årets første jaktdager. Bukkejakta foregår ofte nært befolkning, i kantsoner og skogbelter ned mot dyrka mark, gjerne helt inn mot byområder.
Den store utfarten av norske jegere skjer i september, når norsk natur er på sitt vakreste. Først ute er hjortejakt fra 1. september. Deretter kommer rype og skogsfugl fra 10. september og elgjakt fra 25. september.
Full oversikt over jakt og jakttider med geografiske variasjoner er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider.
God norsk forvaltning
– Jakttradisjonene står sterkt i Norge. Myndigheter, grunneiere og jegere står for en ansvarsfull og kunnskapsbasert forvaltning som gjør at jakta beholder samfunnets legitimitet. Derfor kan utrolig mange nordmenn nyte høstens fantastiske naturopplevelser, intense øyeblikk, folkehelse og mat i verdensklasse, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget i en pressemelding.
Hjorteviltjakta er størst
Ifølge tall fra SSB er over en halv million nordmenn registrert i Jegerregisteret.
Den nyeste statistikken for aktive jegere er fra jaktåret 2023-2024. Da var 130 300 på jakt i Norge. Drøyt 90 000 jaktet hjortevilt, 70 000 var på småviltjakt. Mange utøver flere jaktformer.
Antallet på småviltjakt gikk ned med 8,1 % fra året før. Særlig rypejakta hadde en markant nedgang til 32 500 jegere. Svingningene henger tett sammen med bestandstellinger og regulering av jakttilgang.
Antallet på storviltjakt gikk opp 2,4 % fra året før. 58 200 jaktet elg, 52 900 jaktet hjort, 7 400 jaktet villrein og 44 600 jaktet rådyr.
Forvaltning for framtidige generasjoner
Statskog er garantist for allmennhetens tilgang til jakt og fiske, og tilgjengeliggjør jakt og fiske på 33 millioner dekar statsgrunn utenfor statsallmenningene.
– Garantien gjelder både dagens og fremtidens jegere og fiskere. Derfor bruker vi store ressurser på å bygge mer kunnskap om bærekraftig forvaltning. Samtidig må vi ha systemer og priser som gjør at folk flest faktisk opplever en reell mulighet til å ta del i jakt og fiske. I mange land er dette forbeholdt de få, noe som utfordrer jaktas anseelse i samfunnet, sier Breisjøberget.