Tekst: Tommy Winther
Direktør for Helse- og mestring Eli Thomassen kunne i tirsdag slippe den glade nyheten: Mossehjelpa vil oppstå som en egen virksomhet.
Det vil si at med den nye organisasjonsmodellen til kommunalområdet Helse- og mestring , vil Mossehjelpa rapportere rett inn til Direktøren og hennes fagsjefer. Dermed kunne man fra administrativt hold ikke sagt det tydeligere: Moss satser på psykisk helse fremover, akkurat som bestillinga fra politikerne har vært over tid.
Det var et fornøyd Helse- og Mestringsutvalg som hørte direktør Eli Thomassen avslutte møtet tirsdag kveld med informasjonen om opprettinga av Mossehjelpa og hvor den skal organiseres i kommunestrukturen.
Det er ikke satt av noe ekstra midler til tjenesten, men det vises styrke og vilje hos administrasjonen i Moss kommune. Det forteller meg at dette kommer til å bli et vellykket prosjekt i vår kommune. Nå er ikke innholdet i Mossehjelpa og hvordan de skal organisere seg internt på plass ennå, og det var heller ikke å forvente på det nåværende tidspunktet. Men jeg regner med at Mette Filtvedt har og kommer til å få en sentral rolle i dette arbeidet, og dermed blir jeg bare ennå mer sikker på at dette kommer til å bli løst på en super måte.
Hvem er -hjelpene?
Spørsmålet som nå oppstår er jo hva nå? Hva er egentlig Mossehjelpa? Her står Moss fritt. Det er ingen håndbok i hva en -hjelp er. Det finnes i dag ti kommuner i Norge som har en kommunal tjeneste med navnet -hjelpa i seg. Dette er Stange-, Arendal-, Kongsberg- Fredrikstad- Oslo-, Sortland-, Harstad-, Trondheims- Venneslahjelpa- og Malvikshjelpa. Larvik- og Mossehjelpa er underveis. Og disse kommunene er nå i ferd med å danne et nettverk med tanke på bli tydeligere på hvilke verdier og prinsipper som ligger til grunn for å kalle seg en -hjelp. De samles til kickoff for nettverket 2. september.
Hva med mossehjelpa?
En av de som de siste to åra her jobba hardt mot denne etableringen av en ny tjeneste er undertegnede. Jeg har blant annet skrevet hva jeg mener Mossehjelpa bør ha av innhold, og jeg har diskutert saken med Ingeborg Anette Mjelde (NK). Anette har vært min nærmeste støttespiller i arbeidet jeg gjort, som i hovedsak baser seg på tankene til Birgit Valla og hennes bøker “Videre” og “Hjelp som hjelper”.
Her er noen punkter for hva Mossehjelpa kan bli:
- Det blir et tjenestetilbud som ser medmennesket og ikke diagnosen.
- Det blir en tjeneste som bruker recoveryorienterte metoder, tilpasset det enkelte medmennesket.
- Det blir et tilbud med lav terskelinngang.
- Det blir en tjeneste med kort ventetid.
- Det opprettes en dialog etter mønster som; «Hva er viktig for deg nå, og hvordan kan vi jobbe mot dette sammen?» Som ikke sier: «Dette skal jeg hjelpe deg med, jeg vet hva du trenger»
- Det ytes Hjelp Som Hjelper
- Den nye tjenesten begynner å bruke FIT (eller et annet tilbakemeldingsverktøy)
- Den nye tjenesten vil være et tilbud for alle hovedforløp (1, 2 og 3 – “Sammen om mestring”) men Mossehjelpa vil ha mulighet til å lose videre til andre kommunale tilbud ved behov. Eller forsøke spesialisthelsetjenesten der det skulle være aktuelt.
