Tekst: Ivar B Johansen
Hvis du på kartet setter passerspissen på Malakofftoppen og slår en ring rundt Moss, vil du se hvor byens sentrum virkelig er.
Jeg har vært så heldige å vokse opp her på Malakoff. På nært hold har jeg opplevd hvordan mengden med hus har vokst i antall. Den såkalte utviklingen har spist seg utover. Jeg tenker da på det store flaket av en skole som ligger rett borti gata her.
Et flott område og fine hus måtte vike plassen da skolen skulle bygges rundt 1966. Da utvidelsen kom og bunkersen samt huset til Gjerstad ble ofret for “framskrittet”, forsvant en del av Malakoff-miljøet.
Bunkersen, sammen med brakkene, ble bygget av tyskerne og lå der hvor Gernerdammen en gang lå. Dammen var på Gerners tid velholdt og pen med mange karpefisker svømmende rundt. Alt rundt her tilhørte Melløs Gård, og jordene sto for en stor del av produksjonen av poteter til, ja akkurat, spriten.
Dammen var en del av den flotte hagen som var anlagt rundt Melløs Gård.
Melløs Gård
Melløs gård har vi funnet omtalt i historiebøkene helt tilbake til år 1350. Hvor navnet Melløs stammer fra, strides de lærde om. Men at den fikk navnet etter den skrinne jorda som ga dårlige avlinger, kan nok være sann. Derav altså mel-løs.
Eier av Melløs Gård i 1350 var riksråd Svale Ølverssøn. Han holdt denne gården under Fresjergodset, som Ølverssøn var eier av. Svartedauen la imidlertid gården Melløs øde rundt 1400. Siden ble den lagt under Værne kloster.
Etter reformasjonen i 1536, ble klosteret imidlertid nedlagt og alle dets eiendommer konfiskert av staten.
Spritpoteter til gamlehjem
På midten av 1800-tallet var det som kjent stor spritproduksjon i byen og omegn. Jens Ludvig Gerner kjøpte Melløs gård rundt 1840 for å dyrke poteter, som skulle forsyne spritproduksjonen med råvarer.
Da Gerner ble lignet i 1858, betalte brennevinskongen elleve prosent av all skatt i Moss
1 1917 kjøpte kommunen selve Melløs Hovedgård av familien Gerner med tanke på de eldre i Moss.
23. november 1918 ønsket Melløs Kombinerte Gamlehjem de første 18 pensjonærer velkommen. Dette var et stort framskritt innen eldreomsorgen, og gleden var stor.
Bestyrerinne den gang var frøken Frogner, og hun fortsatte helt fram til 1951. Byens fattigstyre var også styre for hjemmet.
Senere ble Melløs Kombinerte gamlehjem omdøpt til Melløs Aldershjem. Som det fikk hete til det ble revet i 1979.
Hemmeligheter bak lukkede dører
Mye historie forsvant med det gamle huset. Det satt litt i veggene der. En pensjonær som bodde på Melløs Bo -og servicesenter, var datter av en tidligere stuepike ved Melløs gård. Jeg var så heldig å få mange koselig samtaler med henne før hun gikk bort vel hundre år gammel.
Hun kunne fortelle om mange små hemmeligheter som skjedde bak de såkalte lukkede dører i det ærverdige huset. Vår festglade kong Oscar II var ved mange anledninger på besøk i Moss. Noen besøk mer offisielle enn andre. Ett sted han besøkte utenfor det offisielle programmet, var nettopp Melløs Gård.
Mange livlige historier gikk blant tjenestefolket, men siden ingen av dem er blitt bekreftet, er det etter frøken Julies ønske best å la dem ligge. Men morsomt var det å høre om dem.
Krimkrigen
Området Malakoff strekte seg helt ned til sjøen. Historien forteller at familien Gerner hadde store økonomiske vinninger på krigen som foregikk på Krim-halvøya mellom Russland og en allianse bestående av Frankrike, Storbritannia, Sardinia og det Osmanske riket midt på 1850-tallet.
Unionsrikene Sverige og Norge erklærte seg nøytrale den 15. desember 1853, og nøytralitetsvern ble opprettet, blant annet på den nye festningen på Kaholmene (Oscarsborg festning) ved Drøbak.
Krigen sluttet 11. september 1855. Da led russerne nederlag ved Sevastopol. Fredsbetingelsene ble underskrevet ved Paris-kongressen 30. mars 1856. Krigen var dessuten instrumental i utviklingen av nye hjelpemidler for hæren, blant annet en velfungerende sanitet og telegraf. En million mennesker mistet livet.
Minnesmerker
Pppblomstringen av den Gerneske økonomi i denne perioden var årsaken til at de ville sette minnesmerker for denne krigen ved å navne to plasser under de store eiendommer som familien til sammen eide. Den ene var den flotte utsiktstoppen på Jeløya som fikk navnet Balaklava, og den andre var plassen tilhørende Melløs Gård med utsikt mot sjøen, nemlig Malakoff.
På utsiktspunktet her var det satt opp et stort tårn av stein. Steinene ble samlet sammen under oppbrytningen av de store jordene i området i 1850-årene.
Allerede den gang var det alminnelig å feire St. hans her med bål.
Da tårnet ble revet, ble steinen brukt til å bygge ny brygge og molo rundt 1896. Det ble en trygg havn til teglverket. Den fikk navnet Gernerbrygga. Ryktene sier at Gerner fikk denne brygga bygget slik at han kunne ha egen båt på et trygt sted. Mange av oss smågutta fra Malakoff fikk våre første fiskeopplevelser på nettopp den brygga.
Jeg tok i min tid opp med utbyggerne av skolen og Moss Kommune at da de rev Bunkersen som var satt opp av store granittsteiner, kunne de bruke steinene til å få satt opp igjen tårnet på Malakofftoppen. Men ingen møtte min forespørsel positivt. Mange av steinene ble i stedet gravd ned i retning mot Dyreveien. Siden ble de fjernet.
Noen av steinene ble imidlertid satt opp i en fin liten bue i det sørvestre hjørnet av skoletomten som et minne om bunkersen. Bare synd at disse ikke er merket med et synlig skilt. Kanskje en oppgave for Selskapet for Moss Bys Vel.
Den store kakedagen
Moss Kommune kjøpte opp en stor del av dette området i 1930. Tanken var å fordele tomtene til velstående borgere i Moss. Rygge Kommune hadde andre synspunkter på dette, og denne feiden varte i hele åtte år før grensene lå klare på våren i 1938.
1. juli i 1938 kom den kongelige resolusjonen som satte de nye grensene mellom Moss og Rygge. En betydelig større del av Rygge enn det Moss hadde kjøpt, ble innlemmet i Moss. Arne Magnussen inviterte da til stort napoleonskakeselskap på Rådhuset.
Landmåleren, som hadde mange innvendinger på at grensene ble satt litt etter de tilfeldige plasserte grensesteinene, hadde furtet åpenlyst til hvordan dette ble gjort. Han holdt seg hjemme fra jobben i flere dager. Men til den store kakedagen på rådhuset var han etter sigende ferdig med å furte og deltok ivrig i kakespisingen.
“Byfolk” på landtur
Jeg tråkket mine første barnesko i gatene rundt her tidlig på 1950-tallet og husker godt de “gamle”, som den gang fortalte hvordan det var før.
Når byfolk skulle på landtur, var det ofte at Malakofftoppen ble besøkt, men også Gernerlunden med all sin mystikk og skumle historier. Den gang hørte nemlig en del av Gernerlunden med til det vi kaller Malakoff.
Agnes Vogt Thinn fortalte i Moss Magasinet i 2001 om den usynlige grensen som gikk midt i Gernerlunden. Hvis man kom fra feil side og beveget seg over grensen, burde man trå forsiktig og med aktsomhet. Unnskyldningen skulle være god om du ble oppdaget og ville slippe igjennom.
Buskene på Malakoff
Malakoff har vært et fantastisk sted å vokse opp og høre til.
Vi var mange unger her. Den gang var det ikke så uvanlig med store ungeflokker i hvert hus. Hos oss var vi fire unger. Vi hadde hjemmeværende mamma, en pappa på sjøen og selvfølgelig ei bikkje.
Aktivitetene til oss unga var nok ikke så forskjellige fra andre oppvekstområder i Moss, men buskene rundt her skjuler mange hemmeligheter.
Innimellom disse tette, fine buskene, var det nok mange Malakoffunger som fikk se og føle ting for første gang. Der fikk vi den første røyken, det første kysset og mer til.
Veien til nærliggende områder var kort for oss her oppe. Vi badet på Klevberget og sjøbadet og i Vansjø. Vi fisket både på Gernerbrygga og Værlebrygga, og ikke minst ble Nesparken benyttet til både fotball og bading. Skihopping forgikk i Himmelspretten ved Gernerlunden. De som ikke brakk noe i første forsøk, hoppet ofte flere ganger.
Noen ganger svømte en del av oss gutta fra Klevberget og helt til Fiskestranda, for vi hadde hørt at der var det mange spreke jenter som badet.
Stolte av Malakoff
Det var i mange år uhyre sjeldent at husene her oppe ble solgt ut av familiene som eide dem. De gamle bodde her til ungene fikk overta, og historien fortsatte.
Dette har jo forandret seg litt, og vi har etter hvert fått mange nye, meget hyggelige naboer her på Malakoff.
Historiene fra Malakoff kunne holde oss i ånde i lang tid. Bare tenk på idrettsplassen og Moss Fotballklubb og Moss idrettslags røtter i nettopp dette området. En av fotballklubbens nestorer og æresmedlem, Gunnar Svendsen, bodde bare noen meter fra Malakofftoppen. Med seg hadde han keeperlegenden Odd Berger og lynvingen Helge Asbjørnsen. Alle var de Malakoffgutter.
Vi var mange unger i gata den gang, og vi er fortsatt meget stolte av hvor vår vugge sto. Selv om unga fra min oppvekst er spredt rundt om i verden, sitter det godt forankret i deg:
Er du fra Malakoff, så er du fra Malakoff.
Én kommentar
Kjøpte ikke Henrich Gerner Melløs i 1810??
Hvor de så anla Melløsparken, med 2 alen matjord. Gernerlunden ble vel fortsettelse av det.
“Henr Gerner & Søn” tok over Melløs, kan det ha vært det som her beskrives som at Jens Ludvug Gerner kjøpte?..eller kjøpte han den av sin mor?
Kong Oscar II var også på offisielt besøk på Orkerød. Så vidt jeg har oppfattet var der siste besøket der 10 august 1888.