– Vi trenger en skolehverdag der leken får en sentral plass og barna får lære med hele seg. Det krever økte ressurser, både flere lærere og mer kompetanse, sier 1. nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen. Illustrajonsbilde: Pexels

Må gjøre betydelige endringer i førsteklasse

Siste del av evalueringen av Reform 97, som fikk seksåringene inn i skolen, er overlevert regjeringen. –Barns lek må verdsettes høyere og prioriteres som en viktig del av skolen, sier 1. nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen.

Med Reform 97 trådte seksåringene inn i skolen, og grunnskolen økte fra ni til ti år. Intensjonen var å ta det beste fra barnehage og skole, og skape en skoledag for de yngste elevene preget av lek og aktiviteter på barnas premisser.

Leseopplæringen skulle ikke starte før i andre klasse, og det var avsatt 247 timer til frie aktiviteter på 1.-4. trinn.

Siden den gang har mye endret seg, og den myke overgangen fra barnehage til skole er ikke lenger så lett å få øye på.

Timetall økt med to skoleår

– De politiske signalene har lenge lagt altfor mye vekt på såkalte grunnleggende ferdigheter, læringsmål og kartleggingsprøver, og altfor lite vekt på lekens avgjørende betydning for motivasjon, trivsel og læring, sier 1. nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen.

– Det har formet et system og en skolepolitikk som langt på vei har sviktet seksåringene.

Med Kunnskapsløftet i 2006 kom innføringen av kompetansemål, vektleggingen av grunnleggende ferdigheter i alle fag og en rekke kartleggingsprøver allerede fra 1.trinn.

Samtidig har timetallet i grunnskolen økt med 577 timer siden 1997 – tilsvarende to skoleår. De aller fleste timene har blitt tilført på småtrinnet, med hovedvekt på fagene norsk og matematikk.

Også timene til frie aktiviteter på 1.-4. trinn har blitt omdisponert til andre fag.

Et luftslott

– Det er helt sikkert mange av dagens foreldre som ikke husker de sterke motsetningene og advarslene som var da det ble bestemt at 6-åringen skulle inn i skolen, sier Lorentzen.

– Vi ble lovet noe som viser seg å ha vært et luftslott. Vi er nødt til å gjøre betydelige endringer i førsteklasse, slik at de yngste elevene får en skolehverdag der de kan leke og lære på barnets premisser.

Barn trenger å leke. Leken er faktisk så viktig i og for barns liv og utvikling, at FNs barnekomité for over ti år siden uttrykte sterk bekymring for at leken får for lite plass i barn og unges hverdag.

– For mye stillesittende og voksenstyrt aktivitet er ikke naturlig for små barn, og det kan svekke læringsmotivasjonen. Vi må i stedet anerkjenne at lek er livsviktig og avgjørende for at barn lærer, sier Lorentzen.

Finnes rammer – men vanskelig å bruke

Det finnes rom i skolens lov- og planverk for en førsteklasse preget av mer lek og aktiviteter på barnas premisser, enn det som synes å være tilfellet i mange klasserom.

Men lærere og skoleledere forteller at det er vanskelig å ta i bruk handlingsrommet innenfor et system som i stor grad vektlegger målbare resultater.

– Lærere og ledere over hele landet har gjort sitt ytterste for å skape rom for leken, men de kjemper imot et system og en kultur som ikke ser verdien av lek. Plass, tid, utstyr og materialer har blitt borte, forteller Lorentzen.

– Nå må det snus. Det må gjøres betydelige endringer i førsteklasse. Mitt klare ønske er at vi gir barn tid til lek, lek som de selv styrer og bestemmer over.

Viktige anbefalinger

Lorentzen er særlig glad for at rapporten trekker fram økt pedagogtetthet og økt kompetanse på lek som to viktige anbefalinger.

– Vi trenger en skolehverdag der leken får en sentral plass og barna får lære med hele seg. Det krever økte ressurser, både flere lærere og mer kompetanse.

– Særlig vil forskernes anbefaling om to lærere i førsteklasser med mer enn 15 elever ha stor betydning. Dette håper vi kunnskapsministeren tar på alvor, og at vi får synlige endringer i førsteklasse, avslutter Lorentzen.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *