Lag en scene du også!

Tekst og foto: Kai Lofthus

Alle burde spille teater. Det utløser så mye, mener leder Karin Veka (59) i seniorteatergruppa Fiin Årgang.

De fleste av oss spiller ulike roller i hverdagen, men å gjøre det på en scene kan fort føles fremmed. En viss trøst i så måte er at selv profesjonelle skuespillere kan kjenne på selvtvil en gang i blant.

For de tolv medlemmene i Fiin Årgang blir premierekvelden et mål og et resultat av all gøyskapen underveis.

Noen belønninger med å bruke teater som en brekkstang mot et liv i kjedsomhet:

• Samspillet med andre
• Selvtillit og mestringsfølelse
• Å lære manus er bra hjernegym
• Utvikling av kreativitet og fantasi
• Distraksjon og utløp i hverdagen
• Nye måter å uttrykke seg språklig og fysisk på
• Påvirkning av lykkehormonene serotonin, endorfiner, oksytocin og dopamin
• Springbrett til å lære mer, for eksempel om lyd, scenografi, koreografi og kostymer

I sommer brukte gruppa dessuten den kollektive kraften sin til å demonstrere ved rådhuset mot et forslag om å legge ned Velferdssentralen seniorsenter. Bygningen i Sykehusgata 10, byens første sykehus, er stedet hvor de øver hver tirsdag.

Det er ennå ikke tatt noen beslutning om virksomhetens fremtid.

Teater + undervisning = formidling

Den som har vært med lengst, er denne journalistens tidligere mattelærer fra Malakoff videregående: Torgeir Willadssen (83). Hans egen utdanning var innen matematikk, kjemi, biologi, statistikk og astronomi.

Torgeir hadde ikke tidligere hatt noen befatning med teater. Etter en tilfeldig prat med gruppas grunnlegger, Erik Thømt, om gamle dagers musikk, ble han interessert i å være med.

– Jeg var litt redd for å opptre, egentlig. Så var det jo jobben min å undervise. Dermed ble det ikke den veldig store forskjellen mellom en lærergjerning og en skuespillerjobb. Du står jo og skal fortelle og gjøre noe interessant, sier han.

Læreren legger til at han verdsetter det å fremføre og å gjøre morsomme ting, at det ikke er noe voldsomt alvor.

– Det er veldig moro å være med. Vi kaller oss «resirkulert ungdom». Vi blir egentlig aldri gamle.

Fiin Årgang-leder Karin Veka fremhever at Willadssen er flink til å skrive, spesielt viser.

Viktigheten av å leke og å improvisere

Veka sier at hun selv jobbet i barnehage, hvor det er behov for mange av de samme egenskapene som en skuespiller har:

– De trengte noen, og så tenkte jeg at jeg ihvertfall kan prøve. Det gjelder bare å ta det første steget. For oss er veien til målet morsomt. Vi ler. Vi dummer oss innmari ut. Det er viktig å leke, og man blir aldri for gammel for det. Puggingen vi driver med er kjempeviktig for hodet. Vi kan sikkert se dumme ut på scenen, men det er morsomt for dem som ser på. Og vi har selvironi.

Improvisasjon er en annen viktig ferdighet, ikke bare på scenen. I 2017, etter fjorten års drift, mistet de den kommunale støtten fra Kulturskolen for Moss, Rygge og Våler.

– Den nye rektoren ved kulturskolen bestemte at de bare skulle støtte barn og ungdom, så vi ble rett og slett hivd ut. Vi snudde på tankegangen og startet på nytt med å søke midler fra flere steder. Vi meldte oss også inn i teaterorganisasjonen Frilynt, forteller Veka.

En bonusfordel var at gruppa fikk med seg den tidligere kulturskolerektoren Lars Jegleim som musikkansvarlig. Han hadde jobben fra 1995 til 2016 og var en viktig fødselshjelper for mange kulturaktører i regionen.