Tekst og foto: Merete Sillesen
Kaninhopping passer for alle som er glad i kaniner og tar godt vare på dem. Det er gøy og skaper et herlig fellesskap.
Cassandra H. Jacobsen (38) er sekretær i den relativt nyoppstartete klubben. Til nå teller den 18 medlemmer i alderen 1 til 40 år. Flest jenter og kvinner, men klubben er åpen for alle.
– Jeg begynte med kaninhopping som 11-åring i 1997 og syntes det var spennende, sier Cassandra.
– Selv om jeg var bitt av basillen, kom livet inn i en annen fase med barn, jobb og alt det der. Så jeg sluttet i 2007. Men basillen slapp ikke taket, og jeg var en av pådriverne til å starte Vansjø kaninhoppeklubb i år. Nå er jeg med så ofte jeg kan.
Alle er velkomne
BY Moss besøker klubben som trener på en grusplass på Store Breivik. Høstsøndagen i Son er fin. En etter en svinger bilene inn. Kaninbur bæres ut. Noen har med seg én kanin, andre flere. Barn og voksne hilser og prater. Nye ønskes velkommen, og stemningen er avslappet.
– Jeg ønsket meg kanin lenge, og endelig fikk jeg Storm, sier Tiril Bruheim. 10-åringen er nyinnmeldt i klubben. Et par jevnaldrende jenter med hver sin kanin, slår seg ned i gresset sammen med henne.
– Storm er bare tre måneder, og både han og jeg lærer hvordan hoppingen skal gjøres. Det er litt vanskelig, men kjempegøy. Jeg har lyst til å konkurrere slik som mamma gjorde.
Mamma Ida Wiig (38) ler og sier det stemmer at hun drev med kaninhopping som barn. Hun synes det er flott at datteren har samme interessen, og tanken på å begynne selv igjen er ikke helt fjern. Foreløpig har hun imidlertid nok med å følge opp Tiril.
– Jeg kjører gjerne 40 minutter for at hun skal komme på trening. Miljøet er ikke så stort lenger, trolig fordi det nå finnes så enormt mange tilbud til barn, sier Ida.
Moren synes samspillet mellom dyr og mennesker er verdifullt. Hun håper Tiril får samme glede av kaninhoppingen som hun selv hadde.
– Vi hjelper alle med å komme i gang, enten de har kanin fra før eller ønsker å anskaffe deg kanin, sier Cassandra.
Sekretæren forklarer at det verken kreves renraset kanin eller stamtavle for å drive med kaninhopping i Vansjø kaninhoppeklubb, i konkurranser eller bare på treninger.
– Vi hjelper og veileder deg og kaninen din. Også nybegynnere er velkomne, sier hun.
Følger strenge regler
Cassandra forteller at klubben er registrert i Brønnøysundregistrene og følger Norges Kaninhopperes Landsforbunds (NKHLF) konkurransereglement når de deltar i konkurranser.
Reglementet er til for å verne kaninene, opprettholde god konkurransemoral og sørge for at konkurransen blir rettferdig for alle som deltar.
Hver enkelt deltakers har ansvar for å gjøre seg kjent med reglementet for å delta i konkurranser. Organisasjonen er frittstående og arbeider for å utvikle sporten kaninhopping. I tillegg fremmer den et velferdsrettet kaninhold, ansvarsbevisst avl av hoppekaniner og økt kunnskapsnivå om arten kanin i det norske samfunnet.
Aldersgrensen for å delta i konkurranser er åtte år for fører og fire måneder for kaniner. Men ingen er like, så alle er ikke klare akkurat ved den alderen. Men alle er velkommen til trening uansett nivå. Kaninene skal føle glede ved å hoppe. De skal aldri dyttes eller presses.
– Det er viktig å begynne forsiktet med seletrening. Da blir kaninen vant til det. Selv har jeg nå seks kaniner, og jeg tror barna synes det er en smule flaut når mamma går tur på gressplener med kaniner i bånd, sier Cassandra og ler.
– Barna, som nå er store, synes kaninene er kjempesøte og vil gjerne kose med dem. Men de deler ikke interessen for kaninhopping med meg.
Ulike personligheter
Akkurat som mennesker, har hver kanin sin egen personlighet. Tiril forteller at hun er blitt godt kjent med Storm. Ofte forstår hun hva kaninen vil. Hun lufter Storm to ganger om dagen og får hjelp av mamma til å gjøre rent buret hver uke.
– Vi er ikke helt i mål med verken muligheter til innendørs trening om vinteren eller faste treningsdager, men vi prøver å trene et par ganger i måneden. I tillegg deltar mange på konkurranse både i Østfold og andre steder i helgene. På den måten bygges gode vennskap, sier Cassandra.
– Fører og kanin et team. Fører skal på en god måte lede kaninen over hinder og gjennom baner. Det er om å gjøre å hoppe med færrest antall feil på raskest mulig tid.
Sekretæren forteller om utdannete dommere som registrerer samspillet mellom kanin og fører. Og eventuelle feil. Konkurransene foregår på kaninenes premisser. En aktiv kanin som får passe mye mosjon, blir også en glad kanin.
– Miljøet er unikt. Her heier alle på alle – og på tvers av klubbtilhørighet. Det setter vi stor pris på, alle sammen, poengterer Cassandra.
Hun deltok i NM i 2003 og har en liten plan om å gjøre comeback neste år.
– Det er fint å ha et mål, men aller viktigst å være en del av denne fine gjengen igjen, avslutter Cassandra.
