Tekst og foto: Ivar B. Johansen
Når man nærmer seg slutten på et langt og innholdsrikt arbeidsliv, går ofte tankene til hva man skal fylle dagene med. Plutselig står en der med en helt ny og fremmed tittel: “Pensjonist”. Selv om det fortsatt er noen år til dette realiseres, er god planlegging ingen dum idè.
Anders Blixøen og hans kjære livsledsager Wenche, har gjennom utallige solnedganger sittet på terrassen med utsikt til Vansjø der den renner sakte ned mot Moss. Forslagene var mange om hva de skulle finne på den dagen de ikke skulle reise på jobb, låse opp verkstedet og sørge for at kundenes biler rullet som de skulle. Noen av ideene har de klart å realisere.
– En super bobil, som allerede har tatt oss med på noen flotte turer, står klar på tunet, forteller Anders.
Men det er en helt annen historie.
Ungdomstidens Honda
Anders styrer samtalen inn på det som virkelig opptar hodet hans. Nemlig jakten og eventyret som fikk hans gamle drøm tilbake til Moss og Krapfoss.
– Det året jeg fylte 18 år og fikk lovlig sertifikat på stor motorsykkel, sto jeg tidlig på morgenen utenfor dørene til Gjermundsen og sønner på Jeløy for å hente min store drøm. Dette var tidlig vår, minnes Anders. Han legger raskt til at det var tirsdag den 6. april, og året var 1976.
– Verkstedsdørene var satt vid åpne. Smilende i vårsolen sto verdens flotteste Honda CB750 1976-modell. Tror ingen i det øyeblikket kunne klart å overbevise meg om noe annet.
– Det neste halvannet året var jeg “kongen av Moss” på min fantastiske CB 750. Det eventyret endte dessverre i en kollisjon som påførte sykkelen en del skader. Det endte med salg av vraket. “Dett var dett”.
Anders valgte da å prioritere bil siden han hadde gjort karrierevalget og utdannet seg til bilmekaniker.
46 år senere
– Jeg glemte nok aldri min kjære Honda, smiler Anders litt vemodig og forteller villig historien om søket etter “750-en”.
– Det var om våren 2022, altså 46 år etter at den rullet ut fra Gjermundsen og sønner. Etter litt søken rundt på vegvesenets sider, fikk jeg napp. Min CB hadde blitt avskiltet 20 år tidligere og befant seg i Kristiansand. Eieren hadde hatt den siden 2018 og var etter eget utsagn i full gang med en omfattende restaurering.
Men eieren hadde overhodet ingen planer om å selge sitt prosjekt.
– Han hadde allerede gjort ganske mye på den. Jeg tryglet og ba, sier Anders og spilte mye på at nettopp denne sykkelen hadde vært hans da den var ny i 1976.
– Til slutt var eieren så oppgitt over maset mitt og mente at hvis bare tilbudet var godt nok, så kunne han nok la seg overtale. Jeg var jo temmelig desperat, ler Blixøen, som bladde opp med en uanstendig sum med penger for en sykkel han enda ikke hadde sett tilstanden på.
– Men jeg fikk kjøpt den, og ikke lenge etter var jeg på vei til Kristiansand med bil og henger for å hente tilbake min ungdoms stolthet til Moss.
Usett kjøp
At dette var et usett kjøp, fikk han dog smertelig erfare.
– Her var det mye gærent på en gang. En utprega overvekt av “patina” og en motor som satt dønn fast, noe den for øvrig hadde gjort siden den ble avskiltet i 2002. Men en avtale var en avtale.
– Jeg lastet sykkelen opp på hengeren. Pengene skiftet eier og jeg smilte hele veien fra Kristiansand til Moss, sier Anders Blixøen fornøyd.
– Begrepet “usett” fikk med denne handelen en helt ny betydning for meg.
Anders forteller livlig om hvordan tilstanden til hans ungdomssykkel var.
Demontering
Da han svingte inn på tunet på Krapfoss, sto Wenche i døren. Hun kastet et raskt blikk på det som engang hadde vært et skinnende fartsvidunder. Så ristet hun lettere oppgitt på hodet og lukket døren stille. Men en ting visste hun fra tidligere prosjekter; hun ville til enhver tid ha full kontroll over hvor Anders ville befinne seg.
Vidunderet ble plassert i kjelleren, og den etterlengtede demonteringen kunne begynne. Alt ble skrudd fra hverandre. Helt ned til den minste skrue. Alt som kunne brukes, ble tatt vare på, merket og pakket i poser eller esker.
Det som av en eller annen grunn ikke kunne gjenbrukes, ble merket og lagt i egen haug for utskifting. Dette var et møysommelig arbeid, men viste seg å være verd hver time som gikk med. Nesten 200 bilder var meget verdifulle når det hele skulle settes sammen igjen.
Restaurering
Motoren satt, som tidligere nevnt, dønn fast og måtte demonteres med hjelp av slegge og rå makt. Ved nøyaktige målinger viste det seg at en av de tidligere eierne hadde fått den boret opp til 812 kubikkcentimeter. Etter et utvidet søk, viste det seg at det var meget vanskelig – om ikke umulig – å framskaffe stempelfjærer til denne boringen.
Anders forteller videre at han da bestemte seg for å bore den opp til 836 kubikk. Han bestilte nye, smidde stempelringer fra USA. Det hele ble pakket ned, og han sendte det til MC Partner på Skedsmokorset. Der fikk de sveiset en sprekk i blokka som hadde blitt limt etter et kjedehavari i 1977.
De boret opp til 836 ccm, skiftet ventilstyringer, slipte ventiler og freste seter. Deretter kulepolerte de blokk, sylinder, topp og forgassere. De høyglanspolerte også alle deksler.
Sandblåst, lakkert og forniklet
– Mens jeg ventet på retur av motordeler, ble ramme, bakstilling, hovedstøtte og alle andre lakkerte deler med behov for litt kjærlighet, sandblåst og lakkert tilbake til sin opprinnelige glans.
I tillegg ble alt av aluminium, som hjulnav og gaffelbein, vannpolert. Felgene og eiker ble byttet ut da “patinaen” hadde fått utvikle seg litt vel lenge. Bakskjermen ble sendt til fornikling hos Centrum Fornikling i Oslo og fikk der tilbake sitt originale utseende.
Samtlige bolter og skruer ble sent til Gundersen Galvano i Sarpsborg for blåakromatisering. Her var intet – som dere skjønner – overlatt noe til begrepet “nesten bra nok”.
– Alt skulle være som det var nytt, og noe ble faktisk bedre, smiler Blixøen fornøyd.
Montering på gjesterommet
Da alt av grovarbeidet var under kontroll, gikk han løs på de mer fine og skjøre tingene på sykkelen. Instrumentene ble demontert og skiftet til nye skiver, glass og hus. Alt av elektriske ledninger ble bytte til nye komplette originale oppsett.
Hovedkvarteret for CB750-restaureringen ble nå flyttet til et av gjesterommene. Her var også alle delene nå lagret på myke tepper etter hvert som de ble ferdige. Også alle de nye delene, som var blitt kjøpt fra USA, Nederland, England, Japan og Tyskland, lå her.
Sliten motor
Den så tidligere slitne motoren var nå returnert til Moss, og monteringen kunne begynne.
– Dette hadde jeg virkelig gledet meg til, kan Anders fortelle.
Med bakgrunn som bilmekaniker, verksmester og verkstedeier gjennom et langt arbeidsliv, var dette noe som virkelig var i hans gate. Alt ble montert og justert etter “boka”. Selv den erfarne mekanikeren måtte innrømme at delekatalogen og verkstedboka var gode hjelper å ha tilgjengelig under monteringen.
Alt av lager og tetninger i motor og girkasse ble byttet, samt at registerkjedesatsen ble skiftet sammen med primærkjede. Alt for å kunne komme så nærme den originale utgaven som det var mulig på en motorsykkel som var nesten 50 år gammel.
Skyhøy kvalitetskontroll
Det eneste som gikk igjennom Anders Blixøens strenge kvalitetskontroll, var tank og sidedeksler. Disse hadde blitt lakkert i Kristiansand av tidligere eier og var helt på høyde med Anders sine egne krav.
Tilfeldighetene hadde gjort at han hadde valgt nettopp den fargen som sykkelen hadde blitt omlakkert til etter kollisjonen. Den var jo originalt blå, men skiftet farge til orange.
– Da den ankom Kristiansand en gang i 2018, hadde den en unevnelig farge som ikke hørte hjemme på en maskin av denne typen, svarer Anders når vi spør.
Endelig ferdig
– Min kjære Honda CB750, som hadde gitt så mange gode minner, var etter 46 år igjen blitt registret på meg. Det skjedde 15. april 2022. Ett år og to måneder senere ble den startet opp igjen for første gang på over 20 år. Og den startet selvfølgelig omtrent på første slaget.
– Om jeg var stolt?
Anders titter bort på Wenche, som smilende forteller at han ikke hadde pratet om noe annet enn denne sykkelen på to år.
– Jo, jeg er stolt, og det med god grunn. For jeg vet jeg har gjort et skikkelig restaureringshåndverk.
På Moss Motorhistoriske Forenings årlige samling av veterankjøretøyer i Melløsparken, fikk den nyrestaurerte CB-en utrolig mye velfortjent oppmerksomhet. Det sier ikke så lite. Der møter den konkurranse med mange skinnende blanke motorsykler av ulike merker og årsmodeller.
– Hva det har kostet? Det tør jeg ikke å tenke på – og i hvert fall ikke si høyt, smiler Anders Blixøen, som uansett mener det har vært verdt hver eneste krone.
2 Responses
Kjempe gøy at du har fått den igjen, og imponerende å lese historien.
♥️👍👍👍
En helt fantastisk restaureringsjobb jeg fulgte på Face…imponert Anders👍🏼
Husker jeg spurte: “Hvordan i all verden skal du få sammen denne igjen”. Men nå fikk jeg svaret!