Hjelp som hjelper. Ordene tilhører ikke meg, det er navnet på en bok av Birgit Valla, som omhandler Stangehjelpa og måten de i Stange kommune banebrytende la til rette for lettere tilgjengelige tjenester innen psykiatrien. Og det er nettopp det denne teksten skal handle om, lettere tilgjengelige tjenester. Stangehjelpa ble etablert for snaue ti år siden, og i dag finnes det 10 slike hjelper rundt om i Norge.
TOMMY WINTHER tekst
For cirka to år siden startet jeg arbeidet med å etablere en liknende tjeneste i Moss kommune, jeg kalte tjenesten «en vei inn». Tanken min harmonerte med Stangehjelpa, som jeg på det tidspunktet ikke hadde hørt om. I Moss ble jeg i forkant av valgkampen -23 lagt godt merke til av politikerne. Tiden var moden for kampsaken min – psykisk helse. Det var derfor lett å legge frem ideen for lokale politikere. Og saken slo an. Flere av partiene i Moss implementerte ideen inn i sine valgprogram. Jeg var i tett dialog med flere partier under utforming av tekst, og ord som: «En lettere vei inn», «En dør inn» og «En vei inn» var ord ble brukt.
Systematisert arbeid
Sommeren -23 oppdaget jeg Birgits arbeid med Stangehjelpa, Og jeg ble entusiastisk. 26. juni -23 lånte jeg boka «Hjelp som hjelper» på Moss bibliotek, og slukte den. Kruttet måtte ikke bli funnet opp på nytt, dette arbeidet med Stangehjelpa var såpass i tråd med hva jeg selv hadde tenkt. Jeg så at jeg kunne stå inne for dette systematiserte arbeidet, jeg med min brukerstemme ville jobbe for å få et liknende tilbud til Moss – Mossehjelpa.
Når valget var vel overstått og samarbeidsplattformen for den sittende posisjonen ble presentert var det gledelig å se at de formulerte et av punktene slik: «Styrke tilbudet rask psykisk helsehjelp, og etablere Mossehjelpa – en vei inn.» Jeg var fornøyd, de valgte å bruke ordene jeg hadde introdusert, og det hele så bra ut. Budsjettforhandlingene førte til at det ble satt av en post til arbeidet, riktignok en liten sum i 2024 (500.000 kroner), men det var en start, vi er i gang.
Alle på lag om Mossehjelpa
I tiden etter dette har det skjedd mye Jeg har sittet i en brukergruppe som skal rådgi kommunen i arbeidet med handlingsplan for de neste årene i feltet psykisk helse, og presset der hardt på at noe konkret må gjøres. Jeg har møtt Birgit Valla og har etablert en god og nær kontakt med henne. Jeg har vært i møte med virksomhetslederen i Fredrikstadhjelpa for å innhente kunnskap om hvordan de løser det i vår nærkommune. Jeg har møtt gruppeledere i posisjon og opposisjon for å sørge for at vi alle spiller på lag og snakker om den samme Mossehjelpa. Jeg har sågar diskutert saken med personer i administrasjonen i Moss. Jeg har også fått bekreftet at Moss kommune er kommet så langt at de deltar i et nettverk som skal systematisere og legge rammene for hvordan hjelpene i Norge skal se ut. For det er per i dag 10 slike hjelper rundt om, Moss blir nummer 11 (eller 12) og vi er i posisjon til å bidra til utvikling.
Så der står vi nå
Håpet mitt er at Moss kommune fortsetter å anse meg som en ressurs på feltet. Jeg har jobbet målrettet mot dette i over to år, og mitt bidrag er brukerperspektivet. Jeg har hele veien sett behovet for en slik tjeneste, og selv om jeg ikke har helsefaglig bakgrunn mener jeg min stemme må bli hørt. Jeg håper administrasjonen i Moss kan anerkjenne dette og invitere meg inn i arbeidet de nå gjør. Jeg ønsker å delta i nettverket som etableres i Norge, og jeg vil Moss kommune skal initiere dette. Det er rom for det i nettverket, jeg trenger bare administrasjonens støtte!
