Døden er universell – men hvordan vi tar farvel er dypt personlig.
Tekst: Bente Wemundstad
I boken “The Last Farewell. Around the World in 80 Funerals” tar forfatter og journalist Gudmund Lindbæk fra Son leserne med på en sterk reise gjennom kulturer og kontinenter for å utforske ulike måter mennesker sier sitt siste farvel.
Fra livlige feiringer av selve livet til stille og hellige avskjeder – boken viser hvordan tradisjoner speiler våre verdier, vår tro og vår historie.
– “The Last Farewell” er både rørende og informativ – en hyllest til ritualer som hjelper oss å sørge, huske og knytte bånd. I bunn og grunn er den en påminnelse om at døden ikke bare er en slutt, men også en bro til arv, fellesskap og livets mening, heter det i presentasjonen.
Boken er perfekt for lesere med interesse for kultur, spiritualitet, antropologi – eller for alle som ønsker å forstå mer om hva det vil si å ta farvel. Som forfatteren selv sier: -Egentlig er boken for alle som fortsatt lever.
En personlig reise
Gudmund Lindbæk har jobbet med prosjektet i flere år, reist, observert og deltatt i ulike seremonier.
– Jeg har vært på mange begravelser og blitt kjent med ulike skikker. Jeg betrakter boken som en ny variant av Bibelen – ikke om hvordan vi bør leve, men hvordan vi tar farvel med livet. Ritualene handler både om sorg, men også innslag av glede og til og med humor, forteller han.
Forfatteren har selv et langt forhold til temaet.
– Nei, jeg er spesielt opptatt av å leve, men jeg har møtt døden flere ganger – første gang da jeg nesten druknet. Gjennom 20 år i Se og Hør dekket jeg også mange kjendisers bortgang og begravelser. Jeg har vært i så mange seremonier i jobbsammenheng at jeg nesten har sluttet å gå i begravelser selv – med unntak av de aller nærmeste, sier Lindbæk.
Fra Norden til Karibia
Han peker på store forskjeller mellom verdensdeler.
– De “kjedeligste” begravelsene finnes i Nord-Europa – Norge, Tyskland, Sveits. Engelske er ofte veldig oppblåste. I katolske land, og særlig i Karibia, Sør-Amerika og New Orleans, er det mer liv og farger. De merkeligste finner man kanskje på Filippinene, på Madagaskar eller i enkelte afrikanske land. Og i Midtøsten er det et paradoks: rike arabere bruker enorme summer på å holde liv i sine gamle på sykehus, men så snart de dør skal de i jorda innen 24 timer – og blir raskt glemt, sier han.
Det mest personlige kapitlet
Lindbæk har også valgt å inkludere noe helt nært:
– Jeg har beskrevet min mors begravelse, som jeg selv opplever som det beste kapitlet i boken. Og i siste kapittel omtaler jeg min egen bortgang og begravelse. Man skal jo ikke røpe for mye – men jeg lover at det blir litt humor for de som stiller. På gravstenen min skal det stå: «Nyheten om min død er ikke overdrevet!»
Global lansering
Boken utgis både på engelsk og spansk, i trykt og digital utgave. Den spanske versjonen lanseres i september, og blir tilgjengelig for lesere over hele verden. Boka er utgitt og selges via Amazon.