Tekst: Bendik Berntsen
Bayern Munchen. Kong Haakon VII. Meksikanske brassespark. Om veggene på Melløs stadion kunne prate, ville historiene gått på ut- og innpust.
I mai 1930 la Finn Braaten fram et forslag om å anlegge idrettsplass på Melløs. Braaten ble selv valgt til formann for komitéen, som anslo at arbeidet ville koste 125.300 kroner og ta høyst fem år.
233.300 kroner – og nesten et tiår senere – talte ordføreren fra den splitter nye hovedtribunen:
– Det er gledelig å konstatere at vi her i dag innvier Norges første idrettspark.
Det var 21. mai 1939. Ett år senere marsjerte nazistene på Karl Johan. Det var kjølig, men kulda hindret ikke en fjerdedel av befolkningen fra å møte opp. 4.000 mennesker varmet opp Melløs stadion for aller første gang.
Det var idrettens innmarsj i Moss.
Kampen for historiebøkene
I Moss avis, ved siden av overskriften: “Den tysk-italienske pakt er underskrevet”, står det om den første kampen Moss Fotballklubb spilte på Melløs.
Arbeiderklubben Sprint vant myntkastet som gjorde at gjestene kunne spille med sterk medvind de første 25 minuttene … som, ja … var kampens omgangstid.
Men bare ett lag ble omtalt i positiv forstand, nemlig borgerlige Moss. Og i motvinden var det Ingar Engebretsen som avanserte fremover og hamret til med en “utmerket snert som sendte keeper og ball i nettet”.
Med det var tidenes første mål på Melløs et faktum. Scoringen førte snau time senere også til den første seieren. Festen sies å ha vært som løpebanen rundt fotballbanen – stor og lang. Moss hadde fått et idrettsmekka.
Noen dårlige fotballår
Da kalenderen viste 9. april 1940, stoppet alt opp. Dog hindret ikke okkupasjonen fotballen fra å rulle videre. 11. juni var det igjen artisteri å se på Melløs; Fredrikstad ble feid av det nyvokste gresset med 4-2.
Tysk-okkuperte Norge arrangerte også norgesmesterskapet fra august. Moss FK spilte seg nesten hele veien til Ullevaal, men det ble med nesten. Klubben måtte si seg storfornøyd med spill om finaleplass. Dessuten vant laget kretsmesterskapet for første og eneste gang.
Etter krigen fulgte det imidlertid noen dårlige fotballår på Melløs.
Høydepunktet kan oppsummeres kort og raskt: Publikumsrekorden kom nemlig i 1947. Men i hvilken idrett?
Ingen.
Et etterkrigsbesøk av selveste kong Haakon VII sørget for at 15.000 tilskuere pakket seg inn på Melløs.
Høytid for lavkultur
Eivind Hellstrøm trenger ingen introduksjon – vi hopper rett i det. “In medias res.”
Den prisbelønte mesterkokken er som oftest synonymt med gourmetmat. Men på Melløs er det én rett som trumfer det meste: Pølse i vaffel.
Onkelen til Hellstrøm er nemlig hjernen bak Melløs stadions “delikatesse”. Det hele startet på iskrembutikken Frisk-o-go. Hver kveld dro Arne Johansen ned til Torvgården for å vaske softismaskinene. En gang ble han møtt av en sulten kø med mossinger. Pølse i brød eller lompe var det desperate ønsket, men både brød og lompe var utsolgt. Da tydde kokkekunstnerens onkel til vaffel.
Der og da startet eventyret om vaffelhjerter rundt en wiener.
Og som alle eventyr, hadde også dette en lykkelig slutt. I dag er retten – i mange områder – like synonymt for Moss som lukta, Helly Hansen og kråka.
– Jeg har aldri sagt at det smaker bra. Men pølse i vaffel kommer til å bli hengende ved meg resten av mitt liv, har Eivind Hellstrøm fortalt til NRK.
Du ventet kanskje ikke å lese dette da du så bildet og overskriften på artikkelen. Men sannheten er at det var lite skriveverdig som skjedde utpå gresset i disse årene.
Fotballklubben hadde nemlig fått såpe på knottene. Etter å ha sklidd hele veien ned til tredjedivisjon i 1952, klatret klubben helt opp til førstedivisjon i 1954. En åttende og sisteplass plasserte spillerne igjen i 2.-divisjon. Der ble de værende til 1963.
Tredjedivisjon ble så hjemmet fram til 1970, som endte med bunnpunktet i denne historien. Fjerdedivisjonsspill ble nemlig faktum dette året.
Så vi spoler like gjerne fram til høydepunktene på Melløs; nemlig 1980-årenes gullår.
Keegans beste finte
17. mai 1978 ble en dag utenom det vanlige for disse guttene. Legenden Kevin Keegan uttrykte nemlig sin kunst på Melløs og ga villig ut autografer før kampen. Foto: Nasjonalbiblioteket
Tyske Hamburg SVs første kamp på norsk jord fant sted i Moss 17. mai 1978. På trass av klaging på baneforholdene, dominerte tyskerne på Melløs – attpåtil med hele 1-6.
Kevin Keegan sto selvsagt for det meste av showet og noterte seg følgelig på scoringslisten.
Men hans kanskje beste finte fant sted etter kampen.
Vaktholdet som skulle stoppe 1.000 ungdommer fra å spurte mot verdensstjerna da fløyta gikk for siste gang, var ikke å oppdrive i Moss. Og det skjønte nok også den populære briten.
Han la i vei på en umatchelig spurt sørover fra de desperate, løpende ungdommene. Et oversteg til høyre senere var Keegan ute av syne, og ungdomsflokken var bokstavelig talt sendt i vaffel- og pølseboden.
Ti mann mot Bayern
Moss FK var i særs godt driv. Kongepokalen ble hentet hjem fra Ullevaal for første og eneste gang i 1983. Følgelig sto Cupvinnercupen for tur året derpå.
Det er absolutt ikke å trekke det for langt når vi kaller Stein Kollshaugens frisparkperle mot Bayern München for tidenes Moss-mål. Foto: Nasjonalbiblioteket
Onsdag 3. oktober lå alt til rette for en opplevelse hva fotballspill angår. Opphold, oppsiktsvekkende fotballstjerner og et oppgjør mot verdens beste lag.
Bayern München gjestet Melløs Stadion.
Hjemmelaget spilte en av sine bedre kamper. Men først da stopperlegenden Svein Grøndalen måtte ut med kinnbeinsbrudd, steppet storscorer Stein Kollshaugen opp og viste fram sitt beste.
Til tross for at det sto hele sju tyskere i muren og ballen lå død over 25 meter fra mål, hamret Kollshaugen til på frisparket.
Det ble et skudd for evigheten.
Helt oppe i vinkelen lød nettsuset. Lille Moss – med ti mann på banen – hadde scoret mot mektige Bayern München.
Jubelen for et 1-2-tap har neppe vært større noen gang.
Real kamp på Melløs
I 1987 ble pokalskapet på Melløs fylt ytterligere opp. Det nyopprykkede Moss-laget toppet nemlig førstedivisjon etter alle de 22 kampene. Jeg gjentar: Nyopprykket.
Trenerlegenden Nils Arne Eggen hadde overtatt klubben i annendivisjon, rykket opp og vunnet Moss’ eneste førstedivisjonspokal noensinne. Og alt i løpet av to år.
To år som markerte starten på Eggens moderne fotballeventyr. De to årene omtales som blant hans største trenerprestasjoner – og det sier jo en god del.
5. oktober 1988 utførte Real Madrid-legenden Hugo Sanchez brassespark på Melløs. Foto: Nasjonalbiblioteket
For tredje og siste gang skulle Moss ut i Europa.
Trekningen kunne ikke ha blitt verre for videre avansement. Dog kunne det ikke blitt bedre for den nøytrale, norske fotballbefolkningen. Real Madrid – tidenes mestvinnende fotballklubb – skulle uttrykke sitt artisteri på Melløs. 5.415 mennesker var til stede og heiet frem de gulsorte “kråkene” mot overmakten fra Spania.
– La meg få litt varmesalve. Jeg har jo ikke gjort noen ting, sa MFKs keeper, Trond Eriksen, om kampen.
Moss leverte nemlig varene, men klarte aldri å treffe innsiden av nettmaskene. De elleve spillerne i den ikoniske, hvite drakta ga imidlertid akkurat nok til å score det ene målet de trengte for seieren.
Det kan bli hundre år til neste gang Real Madrid kommer på besøk, skrev lokalavisa den gang.
26 år senere er Europa lengre enn langt unna for Moss-fotballen. Troféskapet er nedstøvet, men historiene lever ennå.
Laget kniver nå om opprykket til Eliteserien. Det vil isåfall bli første gang siden 2002 at “kråkene” spiller på øverste nivå.
Kan det igjen bli toppfotball på Melløs Stadion?