Bjørn W. Hustofts diktsamling, «Da bikkjene gikk løse», handler om en tid da alt gikk saktere. Han utforsker ulike hverdagsutfordringer og skjebner, blant annet skjebnen til dem som bor i det merkelige huset.
Bjørn W. Hustoft bor i Moss. Han liker å lese og skrive, særlig den gode fortellingen, tekster med mening og dybde. Han er også glad i å gå turer og har hatt gode turvenner store deler av sitt liv:
– Jeg har i mesteparten av livet hatt bikkjer, og de har gitt meg mange gleder, og litt mosjon.
Å gå turer og stelle hundene har hatt stor betydning for livskvaliteten hans. Nå, når han har blitt 72 år, har han bestemt seg for at tiden med hunder i hus er over.
– Sorgen over å miste dem er ikke lenger til å bære i min alder. Det blir alltid et stort savn.
Musikken
Hustoft er også interessert i musikk. Helt fra ungdomstiden av har han spilt ulike instrumenter, og han har vært sanger, gitarist og pianospiller i ulike band.
– Det begynte med piano. Jeg fikk undervisning i klassisk pianospill noen år. Helt til blant annet The Beatles, Kinks og Bob Dylan overtok interessen, og jeg begynte å spille gitar, til og med i band.
Gjennom arbeidet sitt som spesialpedagog har Hustoft sett mange forskjellige skjebner.
– De siste 15 åra av mitt yrkesaktive liv jobbet jeg som spesialpedagog på et stort psykiatrisk sykehus. Jeg underviste også ungdom som var innlagt der, i realfag.
Yrket har også preget skrivingen hans. Hans nye diktsamling, «Da bikkjene gikk løse», er fiksjon, bygget på situasjoner forfatteren har hørt eller opplevd.
Hvordan ting var før
Idéen til boken kom da han skrev og satte musikk til diktet med samme navn.
– Diktet «Da bikkjene gikk løse» handler om en merkelig, kanskje dysfunksjonell, familie og den yngste sønnens skjebne. Hvem var disse menneskene som bodde i det merkelige huset, en påbygd rød jernbanevogn?
Familiens historie fascinerer ham, og forfatteren ser ikke bort ifra at det kan komme en oppfølger.
Diktsamlingen forteller om hvordan ting var før, da bikkjene gikk løse og alt gikk litt saktere. Den tar opp hverdagsutfordringer, savn og skjebner. Boken er illustrert av ett av hans tre barn, Mari.
– Alle diktene i boka er skrevet på rim og illustrert. Jeg håper dette vil gi en helhetlig og god opplevelse av boka, og håper at den kan være til glede for både unge og eldre.