Havet er livsviktig for oss mennesker. I en tid med økende press på naturen, klimaendringer, reduserte fiskekvoter, oppblomstring av skadelige alger og forsøpling så må flere temaer settes på hav-agendaen. Det er relevant med en diskusjon om hvem som er skyld i hva, hva som må til for å skape forbedringer og hvem av aktørene som påvirker havet negativt som bør få pålegg om å endre sin virksomhet.
Havet rommer mange årsakssammenhenger, og det er svært mange og komplekse påvirkninger på vårt felles hav. De fleste er enige i at det er viktig med god kunnskap om status i havmiljøet, at ansvaret for ståa må plasseres der det hører hjemme og at tiltak må balanseres for å oppnå best mulig resultat. Det er likevel vanskelig å iverksette tiltak som fører til ønskede endringer.
Nylig ble det lagt frem en tiltaksplan for å redde Oslofjorden fra en økologisk katastrofe. Planen begrenser eller forbyr nesten alle typer fiskeri, både etter fisk og skalldyr. Det foretas milliardinvesteringer i rensing av avløpsvann og kloakk i tråd med lover og reguleringer. Dette berører mange fordi litt mer enn halvparten av Norges befolkning bor i området som har avløp til Oslofjorden.
Det finnes mange andre aktiviteter enn yrkesfiske og kloakkutslipp som påvirker miljøet i havet. Kystnær sjøbunn planeres og fylles ut i stor skala til boligbygging og industri. Vi vet lite om omfanget og effekten av turist- og fritidsfiske på fiskebestander Det er vanskelig for mange av oss å føle ansvar for klimaendringene, og vi unnskylder oss med at vi kildesorterer vårt avfall og ikke flyr så ofte.
Noen har boliger og hytter hvor urenset avløp går rett i havet og hvor det vil være svært kostnadskrevende å etablere adekvat rensing. Hva vi kaster av avfall og hvordan vi kildesorterer, er noe alle må ta ansvar for. Det er bra at skolene lærer opp barna, men det er ikke tilstrekkelig for å hindre plastsøppel i havet og tap av utstyr fra fiskeri. Vi må rette blikket innover og vurdere hva eget bidrag egentlig er, og hvordan det kan reduseres.
Utslipp av kloakk er noe vi alle bidra til. Kloakkrensing er dyrt, men et overbelastet økosystem i havet koster svært mye. Det koster mer å restaurere enn det opprinnelig ville kostet å forvalte økosystemet i havet på en kunnskapsbasert måte. Samtidig er det en kostnad dersom vi mister eller forringer de økosystemtjenester som havet gir oss helt gratis som vannrensing, karbonfangst og sjømat.
Det er utsikt til sterkt økende vann- og avløpskostnader i løpet av de nærmeste årene. Dette skyldes både manglende vedlikehold av ledningsnett, men også et EU direktiv som har sommålsetting å gi livsviktig beskyttelse av vårt havmiljø. Det siste er jo et høyverdig og nødvendig mål, da havet kan komme til å kveles i algematter og råttent vann dersom kloakkutslipp fortsatt tillates ut over økosystemets tåleevne.
Og oppi det hele er det jo en pågående valgkamp. Noen partier mener det er viktig å holde skatter og avgifter nede, mens andre ønsker kollektive løsninger på bl.a. miljøutfordringene, finansiert over skatteseddelen. Miljøovervåking og kunnskapsinnhenting gjennom forskning er ressurskrevende prosesser, og miljødata er til en viss grad ferskvare. Derfor må miljøundersøkelser gjennomføres regelmessig og myndighetene må sette av økonomiske ressurser til dette.
Forholdene i de frie vannmasser i havet endrer seg med årstiden, med været og med flo- og fjæresyklus. Derfor krever kartlegging i vannsøylen hyppige prøvetakinger og målinger på flere målepunkter.
Forholdene på sjøbunnen er ofte mer stabile enn i vannsøylen, og det er en fryd for oss miljøforskere når vi ved funn av fastsittende eller bunnlevende art kan slå fast at miljøforholdene har vært tilfredsstillende i hele individets levetid. Det er tilfredsstillende med gode resultater av undersøkelser når en vet at noen muslinger kan bli flere hundre år gamle.
Økosystemtjenester som er en felles betegnelse for de tjenester vi henter ut fra naturen, er viktige. Lovnader i en valgkamp har i beste fall en fireårig tidshorisont så lenge de blir mer enn bare lovnader, mens havet skal tjene alle kommende generasjoner. Det er derfor viktig at vi alle bidrar til et godt havmiljø, både i egen tid og for fremtiden.
Teksten er skrevet av
Lars-Henrik Larsen
Akvaplan-niva
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Teksten har tidligere vært publisert i Fiskeribladet.