Matbransjen står foran et omfattende generasjonsskifte, men altfor få unge velger utdanning i matproduksjon til å fylle tomrommet. Det truer norsk matberedskap, advarer Bondelaget, NNN og NHO Mat og Drikke.
For få unge velger utdanning innen mat- og drikkeproduksjon.
Tall fra SSB viser at antall norske gårdsbruk er halvert siden midten av 90-tallet, samtidig som søkertallene til restaurant- og matfag har stupt med over 60 prosent.
For en matindustri som skriker etter unge med matfagutdanning, er dette nedslående – særlig når eldre arbeidstakere snart forsvinner ut i pensjon og altfor få er på vei inn.
– Den viktigste matberedskapen er sterke bedrifter som sysselsetter medarbeideremed høy kompetanse. Dette forutsetter at Norge har en høy produksjon av mat- og drikkevarer i normale tider, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktøri NHO Mat og Drikke i en uttalelse.
Må snu utviklingen
Nå går Bondelaget, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og NHO Mat og Drikke sammen om forslag til hvordan sittende regjering etter valget kan bedre rammevilkårene for norsk matproduksjon.
– Nesten alle våre bransjer mangler arbeidskraft og særlig fagarbeidere. Nye produksjonsmetoder, og stadig flere automatiserte prosesser stiller også nye krav til kompetanse hos de ansatte. Matfagene må videreutvikles og etter- og videreutdanningstilbud må bygges ut for å møte dette behovet, sier Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).
Samtidig som færre utdannes innen matfag og matproduksjon, har det nasjonale fokuset på norsk matberedskap økt.
Norge har blant annet satt seg som mål å etablere beredskapslagre med tre måneders forbruk av mathvete innen 2029. Samtidig oppfordrer myndighetene folk til å ha mat, drikke og andre nødvendige forsyninger hjemme nok til å klare seg i en uke ved en krisesituasjon.
Seks punkter til myndighetene
De tre interesseorganisasjonene representerer ulike deler av verdikjeden for mat og drikke, men står samlet om at næringens utfordringer må tas på alvor av norske myndigheter.
De går nå sammen ut med en felles plattform på seks punkter til hvordan myndighetene kan gjøre det best mulig å drive matproduksjon i Norge:
1. Sikre stabile og forutsigbare rammevilkår
2. Understreke bransjens samfunnskritiske funksjon i beredskap og forsyningssikkerhet
3. Balanserte maktforhold og virksom konkurranse i verdikjeden for mat og drikke
4. Rekruttering og kompetanse
5. Redusere grensehandelen
6. Klimavennlig mat- og drikkeproduksjon
– Norsk matberedskap er avhengig av en sterk, komplett verdikjede fra bonden til det ferdige produktet. Landbruket og matindustrien gir arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet, og vi har både kompetansen og viljen til å levere trygg, bærekraftig mat – også i kriser. Men for å sikre dette må vi ha stabile rammevilkår, et godt tollvern, balanserte maktforhold i markedet og rekruttering av nye fagfolk, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.