31. juli er fristen for å rapportere inn reelle rettighetshavere til nytt register hos Brønnøysundregistrene. De som glemmer det får tvangsmulkt.
– Det nye registeret, register over reelle rettighetshavere, ble opprettet i fjor høst som ledd i bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig eier hva av virksomheter i Norge, forteller Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge i en pressemelding.
Formålet med registeret over reelle rettighetshavere, er å gi oversikt over opplysninger om eierforhold og kontroll over virksomheter som driver aktivitet i Norge.
Antall virksomheter som er pliktig å sende inn opplysninger til register om reelle rettighetshavere, men ikke har gjort det i Østfold er 6066, ifølge Regnskap Norge.
– Ved å identifisere de reelle rettighetshaverne i en virksomhet, vil offentlige myndigheter, rapporteringspliktige og andre aktører som har tilgang til registeret, blant annet pressen, få informasjon om hvem som egentlig står bak virksomheten. Vi forventer at dette vil være et verdifullt bidrag i kampen mot økonomisk kriminalitet, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge og han legger til:
– Grunnen til å rette oppmerksomhet om dette nå, er at fristen for å innrapportere er midt i sommerferien: 31. juli. Vi ser at om lag 110 000 selskaper og andre rapporteringspliktige fortsatt ikke har innrapportert hvem som er reell eier av foretaket. Dersom dette ikke skjer innen fristen påløper tvangsmulkt som potensielt utgjør drøyt 36 000 kroner for én ukes forsinkelser
Ikke mulig å søke om utsettelse
– Omfanget varierer naturlig nok mellom fylkene. Finnmark har færrest med 1569 virksomheter, mens i Oslo er det drøyt 21 000 virksomheter som fortsatt ikke har oppfylt registreringsplikten sin. Om alle disse forsømmer seg innebærer det en potensiell inntekt for staten på nesten 4 milliarder kroner – som staten helst ikke vil ha, påpeker Aale-Hansen.
– Det er ikke mulig å søke om utsettelse med å registrere nødvendige opplysninger. Noe gebyr skal likevel ikke dukke opp overraskende i postkassen, da det gis varsel i Altinn til de som har forsømt sine plikter. Disse får frist på tre uker på å registrere sine rettighetshavere, før dagbøtene begynner å løpe, forteller Regnskap Norge-sjefen og fortsetter:
– Innrapporteringsplikten gjelder selv om foretaket ikke har aktivitet eller reelle rettighetshavere. Dersom noen er usikker på om selskapet har innrapportert rettighetshavere, kan man sjekke dette i Altinn. Der kan man også sjekke om en selv er innrapportert som reell rettighetshaver.
Fakta:
Informasjon om pliktene ligger på brreg.no/reelle-rettighetshavere
Hva er en reell rettighetshaver?
En reell rettighetshaver er en norsk eller utenlandsk person som oppfyller et eller flere av kriteriene:
- eier mer enn 25 % av virksomheten,
- kontrollerer mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten,
- har rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene i virksomheten,
- innflytelse/kontroll på annen måte.
Personen er reell rettighetshaver på direkte grunnlag, indirekte grunnlag eller gjennom enighet/avtale.
Tvangsmulkt
Denne ilegges registreringspliktige etter følgende satser:
a) Et halvt rettsgebyr per dag de første åtte uker.
b) Ett rettsgebyr per dag de neste ti uker.
c) Ett og et halvt rettsgebyr per dag påfølgende uker.
Rettsgebyret er for tiden 1 314 kroner.